Forventer strammere statsbudsjett
Torsdag legger finansminister Siv Jensen frem forslaget til statsbudsjett for 2018. Dette er grepene NHH-forskerne forventer å se i budsjettet.
Oljepengebruken må strammes inn, innretningene på skattene må forbedres, det må satses mer på forskning og utvikling og det bør bli mer lønnsomt for kommuner å slå seg sammen. Det er noen av forventingene NHH-forskerne har til statsbudsjettet.
Fem forskere er spurt om hva regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet når det gjelder oljepengebruk, skatt, innovasjon, tiltak på arbeidsmarkedet og hvordan kommuneøkonomien bør innrettes. Dette er svarene fra forskerne.
Oljepengebruken: Må reduseres
Torfinn Harding, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi og forsker ved Macroeconomics and Natural Resources.
Regjeringen bør i statsbudsjettet for 2018 ha tatt innover seg at en oljepengebruk mekanisk lik handlingsregelens 3 prosent hvert år ikke lenger er ansvarlig. Stigende børskurser og en svekkelse av den norske kronen gjorde at oljefondet doblet seg i årene 2013-2016, og Solberg I-regjeringen økte i takt med dette oljepengebruken med 60 prosent. En tilsvarende reduksjon ved et fallende fond kan bli politisk og makroøkonomisk krevende.
Årets budsjett bør derfor ha en lavere oljepengebruk, slik at vi unngår smertefulle reverseringer i framtiden. Med et litt mindre statsbudsjett vil det også bli mer motiverende å gjennomføre nødvendige reformer, renten og kronen kan holde seg lave slik at konkurranseevnen opprettholdes og vi øker muligheten for at statsfinansene er robuste når den store eldrebølgen etterhvert skyller innover oss.
Skatt: Innretningene kan forbedres
Jarle Møen, professor ved Institutt for foretaksøkonomi, forsker ved Skattesenteret (NoCeT).
Tiden for reduksjoner i det samlede skatte- og avgiftsnivået er forbi, men innretningen av skattene kan forbedres. Nye lettelser kan finansieres dersom regjeringen er villig til å slakte hellige kyr og se med friske øyne på skattegrunnlag som i dag utnyttes dårlig.
En hovedutfordring i skattesystemet er at lavtlønte og personer med helseproblemer har svake insentiver og liten mulighet for å delta i arbeidsstyrken. En annen åpenbar svakhet er skattleggingen av egen bolig.
Fordelsbeskatning av egen bolig bør gjeninnføres og primærbolig og fritidsbolig bør verdsettes likt med annen eiendom. Boliggevinster bør skattlegges når de ikke reinvesteres i ny bolig, og BSU-ordningen bør avskaffes i tråd med Skatteutvalgets forslag. Dokumentavgiften bør reduseres fordi den hindrer mobilitet i arbeidsmarkedet.
Formuesskatten bør gis en annen innretning gjennom bedre verdsettelsesregler, høyere bunnfradrag, lav grunnsats og en trinnvis økning av skatten basert på formue. Skjermingsgrunnlaget for aksjeutbytte er ikke i tråd med skatteutvalget anbefalinger og bør økes. Kampen mot svart arbeid, skjulte utenlandsformuer og skatteplanlegging i multinasjonale selskaper må fortsette med full tyngde.
Regjeringen må motstå fristelsen til å favorisere eiere i enkeltnæringer som sjøfart og reiseliv. På sikt må man gå i motsatt retning, blant annet ved å ta en kritisk gjennomgang av ulike fritak i merverdiavgiftsloven. De politiske målene som ligger bak særregler kan vanligvis nås til lavere kostnad ved bruk av direkte virkemidler.
Innovasjon: Økt satsing på forskning
Tor W. Andreassen, professor ved Institutt for strategi og ledelse og leder for Center for Service Innovation (CSI).
Innovasjonspolitikken må gi rom for at bedriftene og institusjonene kan ta større risiko. Dette kan skje ved at a) driftsmarginene bedres gjennom reduksjon i skatter og avgifter eller b) avsetningsordninger for økt satsing på forskning og utvikling. Bedriftene må settes i bedre stand til å søke mer radikale innovasjoner og ha råd til å feile.
Solberg-regjeringen har «dusjet» Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd med midler for å stimulere til innovasjon og entreprenørskap. Selv om dette må fortsette, må vi i neste periode i større grad tenke på hvordan vi som nasjon kan få enda mer igjen for disse store overføringene.
Et annet element i innovasjonspolitikken er staten og kommune-Norge som innkjøper av varer og tjenester. Her kan man bli en mer ambisiøs kjøper og ikke bare etterspørre laveste pris. Vektlegging av krav til nyhet/innovasjon fra privat sektor vil virke opplærende for aktørene. Vi vet at mye av USAs innovasjonssuksess har kommet fra krevende innkjøpsbestillinger fra det offentlige som siden har fått en kommersiell anvendelse.
Arbeidsmarkedet: Svak jobbskaping
Kjell G. Salvanes, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, forsker ved FAIR.
Arbeidsmarkedet viser klare tegn til forbedring etter problemene i 2014 grunnet reduksjonen i oljeprisen. Arbeidsledigheten er igjen på et lavt nivå etter en forbedring de siste månedene. Det er imidlertid to-tre strukturelle trekk ved utviklingen i økonomien som kan bli utfordrende framover for arbeidsmarkedet og økonomien for øvrig.
Det ene er at jobbskapingen siden finanskrisen viser en svak nedadgående trend – dette er dokumentert i Perspektivmeldingen. Dette er ikke et særnorsk fenomen, men noe en også har sett for eksempel i USA. Det skapes rett og slett mindre jobber enn før. Det er flere mulige forklaringer på dette, men det er verdt å følge utviklingen nøyere. Det er vanskelig å peke på klare politikkimplikasjoner her siden årsaken er usikker.
Den andre langsiktige trenden som etter hvert gjør seg ganske sterkt gjeldende i arbeidsmarkedet, er tilbaketrekkingen av yngre menn fra arbeidsstyrken. Dette er også en langsiktig trend, og er kanskje enda mer bekymringsfull. Dette er tendenser en ser i noen andre land også, men ikke i samme grad som i Norge. Dette henger sammen med at gutter også gjør det dårligere på skolen, tar mindre høyere utdannelse og dropper i større grad ut av skolen enn jenter. Igjen er sammenhengene uklare.
Noe henger nok sammen med forskjeller mellom gutter og jenter som allerede er utviklet før skolealder, noe blir kanskje forsterket gjennom skolen, men i tillegg er det nok en direkte effekt når en starter i arbeidslivet. Det er vanskelig å tro at gunstige trygdeordninger – syketrygd og uføretrygd – ikke påvirker arbeidstilbudet. I Sverige har en sett en nokså grundig gjennomgang av ordningene, som tyder på å ha virket.
Kommuneøkonomi: Tving frem frivillighet
Arnt Ove Hopland, førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi, forsker ved Skattesenteret (NoCeT).
Tvang er vanskelig i norsk politikk, men mitt råd til regjeringen er å følge eksempelet til min fenrik på rekruttskolen. Han ga ordre om at når han ba noen melde seg frivillig skulle alle rekrutter rekke opp hånden umiddelbart. Regjering og storting har stor makt over kommunenes økonomi gjennom statsbudsjettet og bør i kommende periode bruke dette aktivt for å tvinge frem frivillighet rundt omkring i småkommunene, ved å belønne de som søker sammen og stramme skruen for de som frivillig velger å forbli små.
Hovedgrunnen er at altfor mange av de aller minste kommunene blir stående alene, til tross for at det var nettopp disse det var aller viktigst å få med. Gamle feider og annen politisk dumskap gjør at en del kommuner som naturlig henger sammen ikke blir slått sammen. Da er det lett å lage vitser på bekostning av reformen.
Endringene i kommunestruktur som ble vedtatt på tampen av forrige Stortingsperiode er sannsynligvis det viktigste og iallfall det mest synlige av det regjeringen Solberg har oppnådd. Men, selv om en reduksjon på 74 kommuner fra 2020 (fra 428 til 354) er langt mer enn jeg trodde de skulle oppnå uten omfattende bruk av tvang, er det fortsatt en lang vei å gå før reformen kan kalles en suksess.