Betydningen av å støtte gründere og nystartede bedrifter for å skape flere arbeidsplasser, er et stadig tilbakevendende tema i debatten rundt omstillingen av norsk økonomi. Ideen her er at gründere har evnen til å forfølge muligheter som eksisterende bedrifter ikke ser, ta disse til markedet, og skape nye arbeidsplasser på veien.

Når historien i tillegg viser at en betydelig andel av dagens arbeidsplasser ikke eksisterte for få år siden, og at morgen­dagens viktigste bedrifter neppe er de samme som i dag, virker det logisk at man kan gi jobbskapingen en solid dytt ved å hjelpe flere til å starte nye bedrifter.

Selv om denne historien er både forlokkende og gir intuitiv mening, er det derimot langt fra sikkert at det å få flere til å bli gründere faktisk er en effektiv måte å skape nye arbeidsplasser på.

Usikkerhet rundt effekten

Et problem er at det eksisterer stor usikkerhet rundt nettoeffekten på jobbskaping av at flere blir gründere. Selv om for eksempel 30.000 personer er ansatt i nystartede virksomheter, er ikke dette ensbetydende med at det netto er blitt skapt 30.000 flere jobber i økonomien. Studier viser at kun et fåtall av gründere i utgangspunktet var arbeidsledige, og at de fleste gikk fra en annen jobb da de startet for seg selv.

Man ser mye det samme mønsteret for dem som blir ansatt av nystartede bedrifter, hvor flertallet kommer fra en jobb i et eksisterende foretak. Selv om nye selskaper per definisjon «skaper» nye jobber (brutto), vil nettoeffekten på jobbskaping av flere gründere være lav hvis de fleste jobbene fylles av folk fra allerede eksisterende jobber, eller hvis de nye jobbene erstatter jobber i eksisterende selskaper (noe de ofte gjør).

Et annet problem er at overraskende få nystartede selskaper faktisk skaper jobber. En fersk studie fra Thomas Åstebro og Joacim Tåg på svenske data viser at 75 prosent av nystartede aksje­selskaper i Sverige hadde under 1,5 ansatte etter to år (utover gründeren), og at kun fem prosent hadde mer enn syv ansatte.

Jobbene forsvinner raskt

For enkeltmannsforetak var tallene enda lavere. Her hadde mer enn 75 prosent ikke en eneste ansatt etter to år og kun fem prosent hadde minst en ansatt.

Studier i Danmark og USA bekrefter bildet av at de fleste nystartede bedrifter aldri ansetter en medarbeider. Ved å hjelpe flere til å bli gründere, vil man også hjelpe mange nystartede bedrifter som aldri vil skape jobber.

Et tredje problem er at nystartede bedrifter har en veldig høy dødelighet, hvor 50-60 prosent av nystartede aksjeselskap typisk ikke eksisterer etter fem år. For enkeltmannsforetak er tilsvarende tall 80 prosent. Dette betyr at mange av jobbene som blir skapt av nye bedrifter, også raskt forsvinner.

I tråd med dette viser studier at tapet av arbeidsplasser knyttet til de nye bedriftene som dør, typisk er større enn veksten i arbeidsplasser skapt av dem som overlever. Dette tilsier at en stor del av arbeidsplassene man kan skape gjennom å stimulere flere til å bli gründere, vil være borte kun få år senere.

Pengene kan brukes bedre

Betyr så alt dette at det ikke har noe for seg å gjøre det lettere for folk å bli gründere?

Både ja og nei:

• Hvis hovedformålet med en bred gründerstøtte er å stimulere til innovasjon og eksperimentering, og å øke sannsynligheten for at noen gründere kommer opp med de ideene og forretningsmodellene vi skal leve av vi fremtiden, bør man absolutt satse bredt ved å redusere «inngangsbarrierene» til gründerskap.
• Hvis hovedformålet med en bred gründerstøtte derimot er å skape flest mulig arbeidsplasser, kan pengene brukes på langt bedre måter enn å få flere til å starte nye bedrifter. For eksempel får man trolig mer igjen for pengene ved å støtte unge virksomheter som har vist lovende resultater med å skalere opp aktivitetene sine, og dermed øke antall ansatte.

I praksis er det en liten andel nye bedrifter som er ansvarlig for størstedelen av jobbskapingen, og ved å gi mer målrettet støtte til disse, eller til dem som trenger en liten dytt for å bli en slik bedrift, får man flere arbeidsplasser igjen for hver krone enn man får ved å smøre støtten bredt utover.

Selv om det kan komme mye godt ut av å støtte gründerskap og nye bedrifter, kan man heller ikke her få i både pose og sekk. Den støtteordningen som er best egnet til å maksimere innovasjon og eksperimentering, er ikke nødvendigvis den samme som er best egnet til å skape flest nye arbeidsplasser. Det store spørsmålet blir da hvordan man bør prioritere mellom de to ulike formålene.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 25. november 2016.

Les Forskningsnytt frA NHH



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post