Når spillereglene endres
Hvorfor har de etablerte virksomhetene sovet i timen?
Krav til omstilling får stor oppmerksomhet i revidert statsbudsjett. Omstilling til lavere oljepriser, økt mobilitet ved økt arbeidsledighet, og utvikling av ny næringsstruktur er noen overskrifter.
Grønnere økonomi
Regjeringen har i tillegg lagt et ekstra krav på seg selv: Omstillingen skal bidra til en grønnere økonomi. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har nettopp lagt frem en ny digitaliseringsutredning som kan redusere CO₂-utslipp og redusere uttak av knappe ressurser. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har sammen med 174 andre nasjoner nettopp signert FNs ambisiøse klimaavtale.
Tradisjonelt har ulike regjeringer angrepet bærekraftig grønn omstilling gjennom aktiv beskatning av det vi ønsker mindre av, for eksempel flyseteavgift for å redusere fly-forurensningen, eller redusert skatt på det vi ønsker mer av, for eksempel flere ikke-fossildrevne biler.
Som et supplement til beskatning kan et mer tidsriktig spørsmål være: Hvordan kan vi få økonomisk vekst, flere lønnsomme virksomheter som kan sysselsette flere mennesker ved å utnytte eksisterende ressurser bedre?
Bedre ressursutnyttelse
Sophie Wiik er gründeren bak Too good to Go, et nytt appbasert konsept hvor spisesteder og butikker enkelt kan selge mat som ellers ville blitt kastet mot slutten av dagen til reduserte priser rett før stengetid. Gjennom hennes løsning har matrester gått fra å være en kostnad til å bli en inntekt. Dette er et godt eksempel på grønn digital omstilling gjennom bedre ressursutnyttelse.
Ved å bedre utnytte det vi allerede har, viser man i EU-rapporten «The cost of non-Europe in the sharing economy» (PE558.777 januar 2016) at de 28 EU-landene samlet kan øke bruttonasjonalproduktet med 570 milliarder euro pr. år. Et svimlende tall. Det finnes ikke en finansminister i EU som vil stå i veien for en slik vekst.
Delingsøkonomi
På mikroplan - enkelttilbydere av arbeidskraft eller aktiva - viser data fra JP Morgan Chase av 260.000 mennesker som over tre år som har engasjert seg i delingsøkonomien dette: De som tilbyr arbeidskraft, har ikke noen netto økning i husholdningsinntektene. Men de som leier ut ledige aktiva (bil, båt eller leilighet) tjener i gjennomsnitt cirka 24.000 kroner ekstra i måneden. Et høyt beløp for de fleste. Ettersom husholdningene modnes i tanken på å dele sine ledige aktiva med fremmede mennesker, vil stadig flere bli tiltrukket av det store inntektspotensialet.
På etterspørselssiden er det primært lav pris som er grunnen for å bruke aktører innen delingsøkonomien. Aktørene, som i hovedsak er digitale plattformselskaper (for eksempel Uber og Airbnb), kan tilby lavere priser av tre grunner:
- En mer effektiv organisasjonsmodell med færre ansatte.
- Lavere kapitalkostnader siden de ikke eier aktiva.
- Tilgang til et globalt marked som gir stordriftsfordeler.
I sum har disse selskapene vesentlig lavere transaksjonskostnader enn de etablerte bedriftene. Det virker truende.
Delingsøkonomien er en god beskrivelse på innovasjon som endrer spillereglene, såkalt disruptiv innovasjon, ifølge Harvard-professor Clayton Christensen. De som har levd en stund, husker hva som skjedde da lavprisselskapene kom inn i flybransjen. Med et dårligere produkt og lavere priser tvang de etablerte fullserviceselskaper til innovasjon og kostnadsreduksjon for å overleve. Ikke alle gjorde det.
De som leier ut en ledig bil, båt eller leilighet, tjener i snitt cirka 24.000 kroner ekstra i måneden.
De digitale plattformselskapene gjør det samme i dag innen for eksempel reiseliv og drosjenæringen. De tvinger de etablerte hotellene og drosjeselskapene til å innovere tilbudet sitt, utvikle nye og mer effektive organisasjonsmodeller og digitale løsninger for å overleve.
Ikke alle vil klare omstillingen
I San Francisco har Yellow Cab Co-opp, det største drosjeselskapet i byen, gått konkurs på grunn av Uber. Innen reiseliv ser vi at airbnb «stjeler» kunder i lavpris-segmentene og hindrer hotellene i å ta ekstra høye priser når etterspørselen er stor. Spørsmålet man kan stille seg er: Hvorfor har de etablerte virksomhetene sovet i timen og ikke selv tilbudt slike nye løsninger?
Finansminister Siv Jensen har nedsatt delingsøkonomiutvalget, som skal levere sin rapport i februar 2017. Her arbeider vi for å finne frem til ordninger som gjør at vi kan beholde delingsøkonomiens Kinderegg-effekter, som bedre ressursutnyttelse, innovasjon og omstilling til en grønnere økonomi.
Omstilling av norsk næringsliv er tema på Vårkonferansen ved NHH 31. mai.
Dette var på trykk i Bergens Tidende 26.05.2016.