Kontraktens kunst
Nylig gikk nobelprisen i økonomi til to som hadde forsket på kontraktsteori. Malin Arve på NHH har nettopp bidratt til feltet på aller høyeste nivå.
– På engelsk heter feltet information economics, opplyser Malin Arve, postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH.
Hun mener det er et beskrivende navn. Alt handler om hvilken informasjon som finnes og hvem som har tilgang til den.
Handle slik du vil
Det grunnleggende konseptet i kontraktsteori er å få den som har privat informasjon, om seg selv eller noe annet, til å handle slik du vil. Det handler alltid om det, og så kan du bygge på derfra, sier Arve om sitt fagfelt.
Arve fikk nylig publisert en artikkel i en av verdens mest prestisjefulle tidsskrift for økonomisk forskningslitteratur, American Economic Review. Tidsskriftet samler de beste artiklene fra hele økonomifeltet. Paperet har hun skrevet samme med David Martimort, en ledende figur på feltet.
– Klart det er kjempestort. Det kan ikke bli så mye bedre, sier Arve om publiseringen, som ble feiret med kake.
ikke statiske
En slik publisering er ikke noe en får til så ofte, mener Arve, og når det først blir suksess, betyr det mye. Kollega Øystein Foros ved samme institutt fikk for øvrig en artikkel akseptert for publisering i et annet prestisjetidsskrift, sammen med professor Hans Jarle Kind. Begge disse artiklene utløser NHHs bonus på 80 000 kroner (per artikkel).
referanse
Artikkelen Dynamic Procurement under Uncertainty: Optimal Design and implications for Incomplete Contracts av Malin Arve og David Martimort er akseptert for publisering i tidsskriftet American Economic Review.
Studien til Arve handler om hvordan kontrakter bør utformes, eksempelvis kontrakter for offentlige innkjøp mellom myndighetene og et veibyggerfirma. Nyvinningen i Arves artikkel ligger i at de tar hensyn til at verden forandrer seg, og at aktørene kan bli nødt til å forandre eller utvide kontrakten på et senere tidspunkt.
– Tidligere har vi snakket om kontrakter som veldig statiske, men i den virkelige verden kan det jo hende at det skjer noe som gjør at man må revurdere situasjonen. Det har vi prøvd å ta hensyn til, sier Arve.
Med høyde for risiko
La oss si at en kommune skal kjøpe inn en bibliotekstjeneste. Siden tjenesten er ment til å vare, vil de gjerne gi en ganske lang kontrakt for oppdraget. Da er det rimelig at noen forhold forandrer seg i løpet av kontraktsperioden - kanskje burde de tilby internett til brukerne, eller innføre et nytt utlånssystem, eller noe annet man ikke kan forutse.
Dette uforutsette tillegget kan beskrives som en risiko, som partene burde ta høyde for når de forhandler frem kontrakten om tjenesten.
– Det viser seg at hvis du har en verden hvor det er en viss grad av risiko gjennom fremtidige uforutsette hendelser, er det veldig viktig å spre utbetalingene utover. Hvis du gjør det, blir du ikke så sårbar for et sjokk i fremtiden, sier Arve.
Relevant for flere
I utgangspunktet tenkte hun på offentlige anskaffelser, slik som veier, skoler og sykehus, men det er ikke bare det offentlige som gjør store innkjøp.
– Jeg fikk en henvendelse fra Telenor, som lurte på om jeg ikke kunne presentere funnene mine for dem. Jeg lurte fælt på hva de skulle bruke det til, men etter presentasjonen sa de at «det er jo egentlig dette vi driver med også», sier Arve.
Telenor, som produserer telefonitjenester, må ha et mobilnett å sende på. Det består av både et såkalt spektrum for radiobølger, som de kjøper på auksjon fra myndighetene, og fysiske basestasjoner til å sende signalene med. Hvis du har et større spektrum trenger du færre stasjoner, forklarer Arve.
– Bygging og vedlikehold av det fysiske nettverket setter Telenor ut på kontrakt til andre aktører, og da møter de akkurat det samme problemet jeg har sett på. Plutselig får de tilgang på litt mer spektrum eller de mister noe, slik at de må bygge en ekstra basestasjon. Da må de legge det til i kontrakten. Det var gledelig at min abstrakte modell kunne få en anvendelse jeg ikke hadde tenkt på, sier Arve.
Fagfelt i vinden
De to som fikk nobelprisen i økonomi i år har bidratt på hver sin side av kontraktsfeltet. Bengt Holmström ved MIT har blant annet sett på hvordan bedrifter bør lønne sine ledere. Oliver Hart ved Harvard har jobbet mye med privatisering av offentlige tjenester, og hvordan myndighetene kan få så mye som mulig ut av sine investeringer.
Arve føyer seg inn i sistnevntes tradisjon.
– Dette fagområdet er veldig stort nå, men det er også mye ugjort. Når vi tar høyde for risiko i en verden som er dynamisk, selger det veldig bra. En annen artikkel i tidsskriftet der jeg publiserer handler forøvrig også om dynamiske kontrakter og verdien av privat informasjon, men i en litt annen setting, sier Arve.
Det å ta hensyn til risiko og justeringer av kontrakter høres kanskje naturlig ut, men det blir fort svært teknisk og matematisk vanskelig, forsikrer Arve.
– Vi har klart å formulere det i en modell og få resultater som i hvert fall vi synes har noe for seg. Gitt at bedrifter liker å minimere risiko, blir dette viktig. Og det er altså ikke noen som har sett på dette før, sier Arve.
Fransk skolering
Arve har tatt sin utdannelse fra og med bachelor til og med doktorgrad ved Universitetet i Toulouse i Frankrike. Hun mener den franske tilnærmingen til økonomifaget er mer teknisk, noe som har kommet godt med som grunnlag for hennes eget arbeid. Men norske studenter tenker mer selvstendig, mener hun.
– I Frankrike har de mer hierarki og veldig respekt for foreleseren. Nåde deg om du kommer for sent! Og undervisningen er veldig teknisk og matematisk. I Norge er studentene mer kritisk, og studentene lærer for å forstå, ikke bare å huske, sier Arve.
Selv har hun mer sansen for den norske tilnærmingen, og mener studentene lærer mer hvis de blir tvunget til å tenke selv. Når debatten har gått her hjemme om hvorvidt det er for lite refleksjon og mangfold i økonomiundervisningen, er det ingenting mot hvordan faget utøves i Frankrike, mener hun.
– I Norge blir studentene faktisk oppfordret til å tenke mer selv. Hvis foreleseren i Frankrike sier at fem pluss tre er ni, da sier ikke du noe annet. Det kan jeg ikke si til mine studenter her, sier Arve.
Struktur på alle fronter
Det tekniske fokuset gjør derimot franskmennene bedre til å regne, naturlig nok, og bedre til å tenke logisk og argumentere formelt, mener Arve. Dette fokuset har også hjulpet henne selv, ikke bare på det faglige plan.
– Det var ganske hardt, fordi jeg kom rett fra videregående her til universitetet i Frankrike, og de hadde kommet en del lengre enn oss. Men det fokuset har gjort meg veldig systematisk. Det er klart, alt jeg driver med handler ikke bare om matte og logikk. Men skal du løse et problem, må du gjøre det i riktig rekkefølge og ha orden på det du driver med. Og det må du jo egentlig ha i hverdagen også, sier Arve.
– Så fokuset på modeller og regning hjelper deg ellers i livet?
– Altså, det er ikke det at det alltid er helt ryddig hjemme hos meg, men ja, jeg har nok fått en mer systematisk tilnærming til ting.
– Får det utslag på julegavehandelen, for eksempel? Lager du en ligning med personer og gaver, som du så optimerer?
– He he, vel, jeg lager en liste i hvert fall, og tenker gjennom hvordan ting kan passe sammen. Den formelle og tekniske tilnærmingen gir meg en måte å tenke på som hjelper å organisere ting på en ryddig måte, konkluderer Arve.
Tekst: Bendik Støren