Lønnsom ledelse?
Den norske samarbeidsmodellen kan være en effektiv og lønnsom lederstil. Bedrifter med samarbeidsorienterte toppledere er i alle fall mer lønnsomme enn andre, skriver Bjarne Espedal og Olav Kvitastein i Forskning viser at-spalten Dagens Næringsliv lørdag 12. februar 2011
Sentralt i den norske ledelsesmodellen er en tro på at samarbeid har stor betydning for organisasjonsmessige prosesser og resultater.
I en artikkel som i nær framtid vil bli publisert i British Journal of Management, undersøker Bjarne Espedal og Olav Kvitastein (NHH) sammenhengen mellom samarbeidsorientert topplederhandling og organisasjonsmessige resultater.
Undersøkelsen bygde på to typer data. Den første datakilden var spørreskjemadata. Norske toppledere i 623 tilfeldig utvalgte bedrifter hadde svart på spørsmål om:
a) hvordan de vurderte egen handlemåte - relatert til kunnskapsdeling i bedriften (gi / be om ideer, informasjon, tilbakemelding, støtte, hjelp), og
b) hvordan de vurderte en rekke organisasjons- og ledelsesmessige forhold - relatert til egen lederrolle og organisasjonskontekst.
Den andre datakilden var økonomiske regnskapstall fra de samme 623 bedrifter.
Svarene på spørsmålene om deling og kombinering av kunnskap ble brukt som en indikator på samarbeidsorientert topplederhandling, og ble definert som den uavhengige variabel i undersøkelsen. Svarene på spørsmål om organisasjons- og ledelsesmessige forhold ble brukt som indikatorer på mellomliggende variabler som kunne påvirke og forme en mulig sammenheng mellom ledelse og resultater. Økonomiske regnskapstall ble brukt som en indikator på organisasjonsmessig resultat.
Undersøkelsen viser at:
Det var en signifikant positiv sammenheng mellom samarbeidsorientert topplederhandling (relatert til kunnskapsdeling) og organisasjonsmessig resultat, men funnene viste også at denne sammenhengen ble påvirket av forhold i organisasjonskonteksten.
• Den positive sammenhengen ble signifikant forsterket i kontekster der topplederne opplevde at de hadde handlingsrom; og i bedrifter der topplederne opplevde at de hadde et syn på viktige, strategiske spørsmål som var i samsvar med det de oppfattet som dominerende syn i styret (oppfattet legitimitet).
• Den positive sammenhengen ble signifikant svekket i bedrifter der topplederne fikk individuell prestasjonslønn (i tillegg til fast lønn). Disse sammenhengene ble ikke påvirket av organisasjonsstørrelse og av møtefrekvens i toppledergruppen.
Hovedkonklusjonen er at det som er sosialt og kulturelt høvelig ledelse i den norske konteksten også er effektiv ledelse.
Tekst: Bjarne Espedal og Olav Kvitatein