NHH-forskere slapp droner og følelser løs
Skoleelevene forventet foredrag fra forskerne. De fikk show.
Tett auditoriumluft brytes opp av summende skiver. Som på instinkt flikker mange opp mobilen, knipser bilder og filmer.
Det er tross alt ikke hver dag formasjonsflyvning med droner står på timeplanen. Og attpåtil styres robotenes ferd gjennom salen av håndbevegelsene til en professor fra NHH.
Magi? Nei, teknologi!
Men denne dronedemonstrasjonen, forklarer KI-professor Alexander Selvikås Lundervold, er et eksempel på «smal» kunstig intelligens. Egentlig er det «bare» en samling spesialiserte systemer sydd sammen til én løsning.
Snart skal han vise frem «bred» KI. Det vil si resultatet av noe de sammen satte i gang rett før: En bråte KI-agenter som live-programmerer et dataspill på tolv minutter.
Det er vanskelig å vite hva hver enkelt av de 250 skoleelevene på Forskningsdagene UNG forventet da de slentret inn i salen halvannen time tidligere.
Men neppe akkurat dette.
Full sal
Hvordan få flere hundre ungdommer til å holde sammenhengende konsentrasjon en gråfuktig høstdag? Gi dem forskere!
Det var i alle fall slik det forløp da Forskningsdagene UNG lot elever fra videregående skoler i Bergen få innblikk i det nyeste som rører seg innen alt fra KI, økonomi og bærekraft til måneforskning og solenergi. Fire NHH-forskere var blant formidlerne.
Målet med arrangementet er å skape nysgjerrighet og begeistring, samtidig som ungdommene får se hvordan forskningen henger sammen med deres egen hverdag. Søppelsortering på Brann Stadion, aksjer, boligkjøp og spillprogrammering ved hjelp av KI-agenter: Tettere på tenåringers interessefelt skal det godt gjøres å komme.
– Veldig kjekt!
Professor Trond Døskeland lokket mange i fremoverlent stilling med foredraget «Har du hørt at aksjer er veien til å bli rik?». I retur ble han overøst med spørsmål fra nysgjerrige elever.
– Jeg kom nesten ikke derfra. Det var veldig kjekt!
– Jo eldre man blir, desto større glede er det å kjenne at man fortsatt er relevant og kan bidra til neste generasjon.
Selv om han delte raust med tips til hvordan få pengene til å vokse, var han påpasselig med å understreke at lykken ikke er å bli millionær. Det er langt viktigere å investere i humankapital enn å bekymre seg over aksjekurser og avkastning nå.
Den framtidige yrkesinntekten representerer tross alt en verdi på titalls millioner kroner. Derfor lønner det seg å investere i egen helse, utdanning og trivsel framfor å bekymre seg for mye over småbeløp i aksjemarkedet.
– Så at dere tar en god utdanning og er nøye med fag, men samtidig er sosiale, koser dere, tar en caffe latte...alt dette bidrar at dere kommer i jobb, har det bra, ikke blir syke og får en god lønn. Det er mye mer verdt enn en eventuell aksjeformue, sa han.
Katastrofefri KI
Professor Alexander Slevikås Lundervolds innlegg kunne knapt hatt en bedre timing, samme uke som KI-katastrofescenarier dominerte nyhetsbildet.
Selv om også han advarte mot farene, valgte han først og fremst å vise frem mulighetene. Som å «vibbekode» et dataspill på få minutter og bruke kroppen som spillkontroll.
– Det er nok av negative vinklinger rundt KI. Det er viktig nok, men fy søren, det må da være grenser for hvor mye elendige greier «kidsa» skal utsettes for! De fortjener også få høre om de enorme, spennende og gøyale mulighetene som ligger foran dem, sier KI-professoren.
– Hva håper du elevene sitter igjen med?
– Er en heldig, kan det trigge noen av dem til å finne på noe de synes er gøy. Og kanskje til og med produktivt på sikt for både oss og dem!