Derfor foreslår skattekommisjonen – som jeg var en del av – å utrede innføring av moms også på treningssentre.
Ole-Andreas Elvik Næss
Moms på sykler, men ikke på Sats
Vi har moms på alt fra sykler til medisiner. Hvorfor er det da riktig at akkurat rekordlønnsomme treningssentre skal slippe unna?
I Norge er det moms på nesten alt man kjøper. En del varer og tjenester har riktignok reduserte satser, mens treningssentre og noen andre tjenester slipper unna. Derfor foreslår skattekommisjonen – som jeg var en del av – å utrede innføring av moms også på treningssentre.
Moms på treningssentre og kommersielle idrettstilbud er anslått å gi 1,5 milliarder kroner i økte årlige skatteinntekter.
Hvis Stortinget behandler moms på treningssentre som en del av et skatteforlik, vil dette være et lett forslag å kritisere, siden skatt på trening rent intuitivt kan høres ut som en dårlig idé. Men de som kommer med denne kritikken, må klare å formulere et argument for hvorfor det er riktig at akkurat treningssentre skal slippe unna moms, mens nesten alle andre må betale.
Hvis du skal kjøpe deg en ny sykkel eller nye ski, må du betale moms. Hvis du liker å løpe, så er det moms på å kjøpe løpesko. Det er også moms på å kjøpe treningsutstyr til bruk hjemme.
Argumentet om at treningssentre er viktig for folkehelsen, hører vi ofte. Medisiner er også viktige for folkehelsen. Likevel er det moms på medisiner.
Willoch og pengene: Hva betalte næringslivet for?
Kåre Willoch var en politisk gigant. Men Einar Lies nye biografi avdekker hemmelige økonomiske avtaler mellom Willoch og noen av landets mektigste næringslivsorganisasjoner.
Det er flere grunner til at momsunntak for treningssentre er en lite treffende støtteordning. For det første er momsunntak i praksis en gave som deles mellom kundene og treningssentrene, noe som betyr at Norge i praksis altså subsidierer treningssenterbransjen.
Og det gir resultater. Interesseorganisasjonen Virkes bransjerapport for 2025 skriver at «lønnsomheten nådde sitt høyeste nivå noensinne». Den største aktøren, Sats, har gått med én milliard kroner i overskudd fra 2023 til 2025.
Den største aktøren, Sats, har gått med én milliard kroner i overskudd fra 2023 til 2025.
Ole-Andreas Elvik Næss
Denne uken la Sats frem tallene fra tredjekvartal i år. Disse tallene viste at lønnsomheten i 2026 ser ut til å bli enda høyere. For sin norske virksomhet alene har Sats et driftsresultat på over 500 millioner kroner så langt i år.
For det andre er det slik at de som bruker treningssentre mest, er de med høyest inntekt og høyest utdannelse. De ville nok i større grad enn andre hatt mulighet til å trene uansett.
En måte å illustrere problemet med dagens momsunntak på er å tenke seg at staten først innfører moms på treningssentre. Deretter fordeles skatteinntektene på 1,5 milliarder kroner likt på den ene millionen av nordmenn som bruker treningssentrene. Da kunne alle brukerne fått 1500 kroner hver, øremerket til bruk på treningssenter.
De fleste ville nok tenkt at dette ville vært både ineffektivt og urettferdig. Det er ineffektivt fordi det ville vært bedre å la brukerne bestemme selv om de ville fått større glede av å droppe treningssenteret og heller bruke pengene på nye løpesko eller noe annet. Og det er urettferdig fordi det ikke er noen god grunn til å støtte akkurat de som velger å trene på treningssenter.
Og det er urettferdig fordi det ikke er noen god grunn til å støtte akkurat de som velger å trene på treningssenter.
Ole-Andreas Elvik Næss
Tilsvarende argumenter kan man bruke mot dagens momsunntak. Dette innebærer jo i praksis at man kun støtter de som bruker treningssentre – og sentrenes eiere – og kun dersom de velger å bruke treningssentre.
Forskjellen er at dagens momsunntak på en måte er enda verre, siden man ikke støtter alle brukerne likt, men heller gir mer støtte til de som bruker mer penger på treningssentre.
Hvis man ønsker å bruke subsidier til å fremme trening som bedrer folkehelsen, så kan man heller innføre moms på treningssentre og bruke skatteinntektene på mer målrettede tiltak. Norge har cirka 100.000 barn i lavinntektsfamilier. Man kunne for eksempel brukt skatteinntektene fra moms på treningssentre til å gi alle disse barna 15.000 kroner årlig for å betale for sykkel, ski, fotballcuper og andre treningsutgifter.
Vi trenger i hvert fall ikke være bekymret for Sats. Den nye kvartalsrapporten viste nemlig ikke bare at Sats gjør det bra, men også at de har særlig høy lønnsomhet i Norge. Sats driver også treningssentre i både Sverige, Danmark og Finland, men marginene deres er betraktelig høyere her i landet. Faktisk kommer hele 95 prosent av overskuddet etter skatt dette kvartalet fra Norge.
Da er det vanskelig å forsvare hvorfor en så lønnsom virksomhet trenger en særfordel i momssystemet.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 28. oktober 2026.
Maricarmen og Simeone
Då Maricarmen Abascal nyleg døydde 87 år gamal, var ho blitt eit symbol på kampen mot skamlause prisar i bustadmarknaden.