Slik kan havnene sikre seg strøm til lavere pris
Havner som trenger mye strøm over lang tid, kan få gunstigere avtaler med kraftleverandørene, viser ny forskning fra NHH-stipendiat Mengjia Dai. Nå har studien vunnet en internasjonal forskningspris.
Eksempel: Landstrøm

- Fem av Norges største havner, Bergen, Ålesund, Oslo, Kristiansand og Haugesund, kan i dag tilby landstrøm til cruiseskip. Der kan skipene slå av dieselmotorene og koble seg til strøm fra land.
- Bergen har Europas største landstrømanlegg for cruiseskip. Tre cruiseskip kan benytte landstrømanlegget samtidig.
- Et cruiseskip som ligger til kai, kan trekke 15 000 kW. Det vil si at det forbruker like mye energi på én time som en vanlig norsk husstand gjør på et helt år.
– Mange forskningsartikler tar utgangspunkt i at havnene vil trenge stadig mer elektrisitet. Men det grunnleggende spørsmålet er: Hvor skal strømmen komme fra?
Det sier Mengjia Dai, doktorgradsstipendiat ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH.
pris i singapore!
Når skip skal kobles til landstrøm, og kraner, kjøretøy og annet havneutstyr elektrifiseres, øker behovet for elektrisitet kraftig. Ifølge anslag Dai viser til i forskningsarbeidet, kan strømbehovet bli fire til seks ganger så stort som i dag.
Hvordan havnene skal skaffe nok strøm, og hvilke løsninger lønner seg, er tema i forskningsartikkelen «Electricity Sourcing for Green Ports: A Markov Stackelberg Game Approach».
Og det var denne artikkelen Dai fikk PhD-pris for, på den årlige shippingkonferansen til International Association of Maritime Economists i Singapore i sommer.
Forutsigbarhet
– Havnene kan ikke alltid hente så mye strøm de som trenger direkte fra nettet. Derfor må de se etter andre løsninger, forklarer Dai.
Hun peker på hvordan havnene kan kombinere strøm fra spotmarkedet, langsiktige kraftkjøpsavtaler og egen produksjon av fornybar energi.
Et av funnene er at havner med et stort og forutsigbart strømbehov kan oppnå gunstigere langsiktige avtaler med kraftleverandørene. Når leverandørene vet at en havn vil kjøpe store mengder strøm over tid, kan det bli mer attraktivt å investere i ny kraftproduksjon. Det kan igjen gi havnene lavere priser.
– En viktig del av arbeidet er å forstå hvordan havnenes valg påvirkes av kraftleverandørene, og hvordan de påvirker hverandre, sier Dai.
Sammen med hovedveilederen, professor Haiying Jia, har Dai utviklet en matematisk modell som undersøker hvordan havner og kraftleverandører tar beslutninger når de ikke vet hva strømmen vil koste i framtiden.
– Vi inkluderer både usikkerhet om framtidige strømpriser, og om hvor stort energibehovet vil bli. Det gjør modellen mer relevant for beslutningene havnene faktisk står overfor, sier Dai.
Har undersøkt utviklingen i Bergen
Dai har også vært i kontakt med aktører som arbeider med landstrøm i Bergen.
– Det var interessant å se hvor mye som allerede gjøres for å utvikle grønnere havner.
Hun trekker frem utbyggingen av landstrømanlegg (se fakta) som et eksempel på hvordan havnene arbeider med å redusere utslippene fra skipsfarten.
Forskningen er del av doktorgradsarbeidet hennes om energiomstilling i havner. Ideen oppsto da hun, med bakgrunn fra shipping, tok et kurs om elektrisitetsmarkeder ved NHH.
– Jeg hadde hørt mye om elektrifisering av skipsfarten, men visste lite om elektrisitetsmarkedet. Etter kurset begynte jeg å lure på om det var mulig å kombinere disse to fagområdene.
Hun diskuterte ideen med veilederen sin, og det ble utgangspunktet for forskningsprosjektet.
– En stor oppmuntring
At arbeidet skulle vinne førstepris på den internasjonale konferansen, kom som en overraskelse.
– Jeg ble veldig glad. Jeg har brukt mye tid på artikkelen og støtt på en del utfordringer underveis. Veilederen min har også lagt ned mye arbeid og gitt meg stor støtte.
Dai forteller at hun til tider har vært usikker på hvor relevant forskningen ville være for andre.
– Jeg har noen ganger lurt på hvor nyttig dette egentlig er. Derfor betyr det mye å få en slik anerkjennelse fra andre forskere. Det er veldig motiverende.