Informasjon om bærekraftstyper påvirker hvordan vi oppfatter vinen
Rieke S. Kohn
Eksperiment: Vi liker vin fra lette flasker dårligere
Vin smaker mindre godt når vi får vite at flasken er klimavennlig. Ny studie viser at informasjon om bærekraft kan lure smakssansen.
På en vinbar nær Bergen stasjon skjenkes munnfuller med rødt i rad på rad med glass. Ved langbordene sitter entusiaster med rensede ganer klare for smak. Det kan minne om en klubbkveld for vin-nerder.
Men i virkeligheten er det et forskningseksperiment.
To spørsmål står sentralt:
- Påvirker det du får vite om en vin hvordan den faktisk smaker for deg?
- Kan en enkel opplysning som «biodynamisk» eller «klimavennlig flaske» endre smaksopplevelsen?
– Vi var nysgjerrige på om ulike former for bærekraft gir folk ulike forventninger og opplevelser: om de synes at den smaker bedre eller dårligere, sier NHH-forsker Rieke S. Kohn.
Les også Aftenpostens store sak om eksperimentet
Slik testet de
Deltakerne var vininteresserte folk, ikke bare tilfeldige testpersoner. Hver deltager fikk smake tre runder med vin. I hver runde fikk de tre glass: to med konvensjonell vin, ett med «bærekraftsvin». Vinene var valgt ut for å smake så likt som mulig.
Testpersonene skulle rangere dem fra 1-9 etter hvor godt de likte dem. Tre typer bærekraft var oppe til doms:
- vin med etisk produksjon
- vin med klimavennlig emballasje (lett glassflaske)
- vin kategorisert som biodynamisk
Halvparten av de 73 deltakerne smakte blindt. Den andre halvparten fikk informasjon om hvilke viner som var bærekraftige på forhånd.
Smakingen ble arrangert over flere kvelder i den samme vinbaren. Da forskerne sammenlignet svar og score fra blindsmakerne med de informerte deltagerne, tegnet det seg tydelige mønstre.
Biodynamisk opp, lett-flaske ned
- Biodynamisk vin ble vurdert som bedre i den informerte gruppen.
- Klimasmart emballasje ble derimot vurdert som dårligere, til tross for at vinen var den samme.
- Etisk vin hadde ingen signifikant effekt på smaksopplevelsen i eksperimentet.
Mye tyder altså på at vi forbinder biodynamisk produsert vin med «god smak».
Biodynamisk blir gjerne definert som «økologisk +»: en helhetlig måte å drive vinproduksjon på, med fokus på natur, jord og kretsløp og uten sprøytemidler.
For vin med klimavennlig emballasje er effekten motsatt. Lettere flasker og alternativ emballasje gir lavere utslipp, men ser ut til å trekke ned opplevelsen.
Det til tross for at studier viser at slike flasker ikke påvirker selve smaken på vinen.
– Jeg tror det handler mye om tradisjon, sier Kohn.
Tidligere forskning har nettopp vist at folk har en tendens til å koble tyngre flasker til kvalitet.
– Men en slik sammenheng finnes ikke, sier forskeren.
Hun mener eksperimentet viser et tydelig og overraskende resultat.
I spørreundersøkelser svarer nemlig forbrukere at de ikke bryr seg nevneverdig om bærekraft når de velger vin til helgekosen.
– Men eksperimentet viser at informasjon om bærekraftstyper likevel påvirker hvordan vi oppfatter vinen, sier hun.
NHH-studie: Kartongvin i fri flyt
Hver sjette krone i alkoholavgift renner bort i «svenskehandel». Ved polutsalg nær grensen er tapene ekstreme. Spesielt to vin-kategorier driver lekkasjen.
Kjenner seg igjen
Funnene har direkte nytte for Vinmonopolet, som har en offensiv bærekraftsstrategi. Innen 2030 skal utslippene knyttet til produktene de selger, kuttes med 42 prosent. En stor del av klimagassutslippet kommer fra emballasje. Lettere emballasje er derfor en nøkkel.
Fra nyttår ble det innført et nytt krav om at all vin (uten bobler) til en prislapp på under 250 kroner, skal tappes på lettere glassflasker eller annen emballasje som maksimalt veier 420 gram.
Funnene i eksperimentet betyr noe for hvordan Vinmonopolet innretter merkingen i butikk, bekrefter seniorrådgiver for bærekraft, Marte H. Stabbetorp.
– Forskningen viser tydelige forskjeller mellom biodynamisk, klimasmart emballasje og etisk sertifisering. På klimasiden tyder resultatene på at forbrukere i liten grad vil drive den nødvendige omstillingen alene, og at krav til bransjen, som lettere flasker, derfor er avgjørende. For biodynamiske produkter ser vi derimot at forbrukerne i større grad kan være en viktig driver, sier Stabbetorp.
Vinmonopolet kjenner godt til myten om at tyngre flasker signaliserer høyere kvalitet.
– Vi også har sett dette i interne smakstester blant ansatte, selv når innholdet var identisk. Slike funn bruker vi aktivt i opplæringen, slik at ansatte kan utfordre disse mytene i møte med kunden, legger hun til.
– Det har vært en del kritikk og debatt om klimasmart emballasje. Hvordan er responsen fra kundene?
– Det har naturlig nok vært noe oppmerksomhet rundt mediesakene, men utover dette har vi fått relativt få reaksjoner fra kundene våre. For oss er det positivt: Det tyder på at overgangen til lettere flasker i stor grad har vært opplevd som uproblematisk.