Hvorfor noen velferdstiltak virker bedre enn andre

Pallavi Prabhakar disputerer for PhD-graden ved NHH 28. august med avhandlingen «Essays on Development Economics and Public Service Delivery».

Offentlige tiltak og ordninger gir ikke nødvendigvis de resultatene de er ment å skape. Ulike barrierer kan stå i veien for at ressursene faktisk fører til bedre velferd.

I avhandlingen undersøker Pallavi Prabhakar hvordan tilgang til informasjon og ressurser, og utformingen av offentlige ordninger, påvirker hvor godt tiltakene virker.

Det første kapittelet undersøker om informasjonsbarrierer begrenser effekten av digitale åpenhetsprogrammer. Indias største tiltak for å sikre åpenhet og transparens, et «transparency program», rangerer distrikter offentlig etter utviklingsindikatorer. Få innbyggere kjente til programmet.

Hele 75 prosent overvurderte hvor godt deres eget distrikt presterte sammenlignet med andre.

Hvor like er mulighetene egentlig?

Erika T. Povea disputerer for PhD-graden ved NHH 26. august med avhandlingen «Essays on Economics of Education and Social Mobility».

I et randomisert eksperiment ga Prabhakar informasjon om distriktets fallende plassering og om tilgjengelige kanaler for å fremme klager. De som i utgangspunktet overvurderte distriktets resultater, justerte oppfatningene sine og deltar på informasjonsmøter om klagemuligheter. Oppfatningen av hvor stor innflytelse de selv har på myndighetene, endret seg derimot ikke. Funnene viser at det er viktig å forstå hvordan ulike typer oppfatninger påvirker atferd, dersom åpenhetsprogrammer skal utformes slik at de bidrar til ansvarliggjøring av myndighetene.

Det andre kapittelet undersøker hvordan økonomiske og ikke-økonomiske begrensninger påvirker investeringer i tidlig barndom. Et randomisert forsøk i Tanzania sammenligner kontantoverføringer, foreldreveiledning og en kombinasjon av de to med tilsvarende kostnad. Studien viser blant annet:

Kontantoverføringer bedrer barnas ernæring og fysiske vekst.
Foreldreveiledning forbedrer foreldrenes omsorgspraksis og barnas sosioemosjonelle utvikling.
Kombinasjonen av tiltakene gir større forbedringer i den sosioemosjonelle utviklingen.

Funnene viser at økonomiske og ikke-økonomiske begrensninger virker gjennom ulike, men komplementære mekanismer i barns utvikling. Dette har betydning for utformingen av sosialpolitiske støtteordninger.

Når ulikhet i arbeidslivet blir ulikhet i pensjon

Qquillaccori G. López disputerer for PhD-graden ved NHH 25. august med avhandlingen «Essays on Public Economics».

Det tredje kapittelet bygger videre på delen av forsøket med kontantoverføringer. Kandidaten undersøker hvordan digital kompetanse og selvstendighet påvirker om mødre utpeker en annen person til å motta overføringen. Kvinner med større digital selvstendighet har mindre sannsynlighet for å utpeke ektefellen som mottaker.

Funnene viser at digitalisering av sosiale støtteordninger ikke i seg selv sikrer at kvinnene ordningene er rettet mot, faktisk mottar eller kontrollerer pengene.

Det fjerde kapittelet sammenfatter 39 randomiserte forsøk i 22 lav- og mellominntektsland. Analysen viser at kontantoverføringer og ernæringstiltak gir større og mer konsistente forbedringer i barns fysiske helse enn informasjonsbaserte tiltak.

Samlet viser kapitlene at offentlige tiltak gir bedre resultater når de retter seg mot det som faktisk hindrer ønsket utvikling. Effektiv politikk handler derfor ikke bare om å velge riktig tiltak, men også om å forstå hvilke barrierer som står i veien for at ressursene får den ønskede effekten.