Hvor like er mulighetene egentlig?

erika povea_NHH
Hvor store muligheter vi får, handler om mer enn evner og egne valg. Erika T. Povea undersøker hvordan familie, lokalmiljø og institusjoner påvirker utdanning og økonomiske utfall. Hun disputerer ved NHH 26. august.
Disputas

12. august 2026 11:34

Hvor like er mulighetene egentlig?

Erika T. Povea disputerer for PhD-graden ved NHH 26. august med avhandlingen «Essays on Economics of Education and Social Mobility».

Utdanning blir ofte sett på som en av de viktigste måtene samfunnet kan skape økonomiske muligheter og sosial mobilitet på. Men tilgang til utdanning betyr ikke automatisk at alle har de samme mulighetene. Miljøet barn vokser opp i, institusjonene som bestemmer tilgang til utdanning, og familiens økonomiske situasjon kan påvirke valg i utdanning og senere resultater.

Denne avhandlingen består av tre artikler som undersøker hvordan muligheter blir skapt eller begrenset i ulike deler av verden. 

Den første artikkelen studerer konsekvensene av organisert kriminalitet i Ecuador. Studien viser at organisert kriminalitet øker frafallet fra skolen blant yngre elever. Den er også knyttet til større risiko for unge som ikke går på skolen, blant annet flere drap blant gutter og tidligere graviditet blant jenter. Familiens inntekt faller også mye.  

Tidligere forskning har vist at kriminelle miljøer kan trekke elever bort fra skolen. Poveas studie viser at organisert kriminalitet også kan forverre de lokale økonomiske forholdene og gjøre det vanskeligere for familier med lite penger å holde barna i utdanning.

I den andre artikkelen undersøker Povea Colombias nasjonale opptaksprøve til høyere utdanning. Den viser at selv små detaljer i utformingen av prøven kan påvirke hvem som får tilgang til høyere utdanning. Elever har lavere sannsynlighet for å svare korrekt når det riktige svaralternativet står sist. Selv om denne effekten er liten for hvert spørsmål, blir den totale poengsummen påvirket. Det  kan ha betydning for hvilket universitet og studieprogram eleven kommer inn på. Resultatene viser at testsystemer som virker objektive, likevel kan inneholde skjulte ulemper.

Qquillaccori García López

Når ulikhet i arbeidslivet blir ulikhet i pensjon

Qquillaccori G. López disputerer for PhD-graden ved NHH 25. august med avhandlingen «Essays on Public Economics».

Den tredje artikkelen studerer forskjeller i inntekt mellom søsken i Norge. Den viser at lavere inntektsulikhet over tid i stor grad skyldes at søsken får mer like inntekter, særlig i familier med døtre. Den viktigste forklaringen er at flere kvinner deltar i arbeidsmarkedet, spesielt i heltidsarbeid, og ikke bare at søsken får mer lik utdanning. 

Til sammen viser artiklene at økonomiske muligheter ikke bare blir påvirket av individuelle evner og valg, men også av lokalmiljø, institusjonelle regler og endringer innad i familier. 

Veiledere 

Professor Aline Bütikofer (hovedveileder), Institutt for samfunnsøkonomi, NHH 

Professor Katrine V. Løken, Institutt for samfunnsøkonomi, NHH 

Tid og sted 

Karl Borch Aud, NHH. Prøveforelesningen starter klokken 10:15 og disputasen klokken 12:15 

Tema for prøveforelesning 

The relationship between crime and human capital: Insights from Becker's theory and related empirical findings  

Bedømmelseskomiteen 

Førsteamanuensis Björn Rolf Brey (leder for komiteen),  Institutt for samfunnsøkonomi, NHH 

Førsteamanuensis Petra Thiemann, Lund University 

Førsteamanuensis Nadine Ketel, Vrije Universiteit Amsterdam, School of Business and Economics 

Om kandidaten: 

Erika T. Povea har vært stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR, NHH. 

alexander willen

Willén blir redaktør i prestisjetidsskrift

NHH-professor Alexander Willén er utnevnt til redaktør i The Economic Journal, et av de eldste og mest anerkjente tidsskriftene innen økonomifaget.
bertil tungodden_ hallvard lyssand

Får ERC-midler for andre gang

NHH-professor Bertil Tungodden får 22 millioner kroner fra det europeiske forskningsrådet til å undersøke et grunnleggende spørsmål i økonomien: Når er markeder moralsk legitime?