Selvregulering i arbeidsmiljøloven skaper ulike konkurransevilkår
I arbeidsmiljøloven er det to bestemmelser for innleie av arbeidskraft: én for bemanningsforetak og én for produksjonsbedrifter.
Selektivt fra Brenna om virkningene av innleiereglene
Ingen klar støtte til at endringene i innleiereglene har hatt de tilsiktede effektene, leser jeg av Fafos rapport om dette. Regjeringens fremstilling: Man har oppnådd de tilsiktede effektene.
Innstramningen i adgangen til innleie av arbeidskraft var en klar venstredreining i arbeidslivspolitikken og har vært omstridt og mye diskutert. Forskningsinstituttet Fafo har utredet effektene av denne endringen. Konklusjonene er interessante. På regjeringen.no «spinnes» dette positivt av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding 20. desember:
«Mange bygningsarbeidere, rørleggere og elektrikere som tidligere var ansatt gjennom bemanningsbyråer, har nå fått fast jobb. Det kommer frem i en fersk rapport fra Fafo.
– Dette viser at politikk som setter arbeidsfolk først, virker. Vi styrker seriøse arbeidsforhold, sikrer trygge jobber og holder hjulene i gang. På lengre sikt håper vi regelendringene vil styrke rekrutteringen til yrker og fag hvor det er økt behov for arbeidskraft (...) Et hovedmål for regjeringen er å styrke arbeidstagernes muligheter til å oppnå fast og direkte ansettelser i de bedriftene hvor jobben skal gjøres. Evalueringen tyder på at endringene av innleiereglene bidrar til dette, sier Brenna».
Ingen negative eller tvetydige effekter trekkes frem. Min tolking: Man har oppnådd de tilsiktede effektene.
Hvis man leser Fafos rapport er fremstillingen noe annerledes. Konklusjonen er:
«Oppsummert er det ikke overraskende at hverken det mest pessimistiske eller optimistiske synet på hva som ville skje, har slått til. Situasjonsbildet høsten 2024 kan plasseres et sted midt imellom. Datagrunnlaget for dette notatet ser på endringene ett år etter at de trådte i kraft. I denne perioden har det vært et aktivitetsfall i deler av byggebransjen, noe som sannsynligvis ville ha ført til redusert innleie også uten regelendringene. Det er derfor behov for å følge utviklingen videre, og gjerne i en periode der aktiviteten tar seg opp igjen for å se hvilke strategier virksomhetene benytter seg av».
Mellomledelse i komplekse organisasjoner: Personal- og oppgaveansvar
Mellomledere skal utøve ledelse overfor ansatte på vegne av arbeidsgiver, og får – ulike grader av – delegert myndighet fra toppleder.
Min tolkning: Ingen klar støtte til at endringene har hatt de tilsiktede effektene. Det er dessuten for tidlig å si noe definitivt om effektene.
En kritisk leser vil stille spørsmål om Arbeidsdepartementet her fremstiller forskningsfunn på et politisk omstridt område selektivt.
Generelt er det en kvalitet ved et kunnskapsbasert samfunn at evaluering av tiltak/lovverk gjennomføres ut fra faglighet og uavhengighet. En forutsetning for dette er at offentlige oppdragsgivere presenterer forskningsresultater på en balansert måte.
Innlegget var først publisert i DN 2. januar 2025.
Nå er det langt på vei forbudt med eksterne utviklere i produktteam
− Etterspørselen etter eksterne konsulenter har endret seg de siste årene, inspirert av smidig tankegang, skriver Torstein Nesheim i digi.no.