Norsk batteriindustri er fortsatt veldig uviktig
Fremstår som høyrisiko, og kostnadene kan overskygge gevinstene.
Odne Stokke Burheim og Hanne Flåten Andersen skriver i DN 13. desember om sin optimisme for batteriindustrien, men overser store utfordringer som gjør satsingen og karrierevalget risikofylt.
Det globale markedet domineres av asiatiske aktører som CATL, BYD og Panasonic, som kontrollerer 92 prosent av markedet. Disse vil forsvare sine posisjoner, mens USA gjennom Inflation Reduction Act tilbyr massive subsidier for å bygge en konkurransedyktig batteriindustri.
Norge er sent ute, og kun en liten andel av kostnadene kan påvirkes her. Rundt 75 prosent ligger i battericellene, hvor etablerte aktører har effektive prosesser. Den resterende andelen – energi og arbeidskraft – møter norske utfordringer. Tilgangen på billig strøm, ofte fremhevet som et fortrinn, er usikker. Acer-samarbeidet binder oss til europeiske strømpriser, som svekker konkurransekraften.
Videre mangler vi arbeidskraft og kompetanse. Eksportmeldingen 2022 anslår behovet til 8100 spesialiserte ansatte, som ikke finnes i dag.
Avstanden til vekstmarkedene er også en ulempe. Seks av verdens ti største elbilprodusenter er kinesiske, hvor også Tesla produserer. Lang transport og ukjent merkevare svekker norske produsenters konkurranseevne.
Satsingen på batterier fremstår derfor som høyrisiko, og kostnadene kan overskygge gevinstene.