Det handler om makt
Sparebanker med eierandelskapital er administrasjonsstyrte, og ved omdanning til aksjesparebank flyttes makten over til eierne. Sparebanksjefer protesterer høylytt og med usaklige påstander.
Nei, kundeutbytte er ikke i lokalsamfunnets interesse
LO og andre investorer i sparebankers egenkapitalbevis beriker seg på bekostning av felles, allmennyttige formål. LOs direkte gevinst var seks millioner for 2024.
LO-representantene Jørn Eggum og Sissel Skoghaug innrømmer nå at LO har en interessekonflikt (innlegget «Kundeutbytte er i lokalsamfunnets interesse», DN 20. mars). Men de hevder fortsatt at det å dele ut grunnfondets overskudd til bankens kunder er i lokalsamfunnets interesse.
Deres argumentasjon er som hentet fra bakvendtland, der alt går an.
Sparebankene har drevet bankvirksomhet i snart 200 år. Lokalsamfunnene, som opprinnelig ga egenkapitalen, har dratt nytte av denne ved at banken har hatt lokal tilstedeværelse og ved allmennyttige gaver fra grunnfondets overskudd.
Det siste tiåret har noen sparebanker gitt en stor del av dette overskuddet i kundeutbytte til enkeltkunder, på bekostning av gavene til felles formål lokalt.
Etter hvert som bankene ekspanderer nasjonalt, er stadig flere av privat- og bedriftskundene fra Oslo og andre store byer. Kundeutbyttet omfordeler derfor grunnfondets overskudd fra distriktene til de store byene. Det er denne omfordelingen LOs representanter påstår er i lokalsamfunnets interesse.
Et eksempel er Sparebanken Vest, som har etablert den nasjonale nettbanken Bulder, og som nå fusjonerer med Sparebanken Sør til Sparebanken Norge. Gjennom kundeutbytte vil grunnfondets overskudd i økende grad gå til kunder i Oslo-regionen. Hvorfor er dette bra for lokalsamfunnene i Vestland?
I tillegg er kundeutbytte samfunnsmessig uheldig fordi det undergraver sunn konkurranse i bankmarkedet.
Kundeutbytte gir usunn bankkonkurranse
Kundeutbytte fra enkelte sparebanker er ikke et problem i seg selv, men måten det finansieres på gir en uheldig vridning i konkurransen, skriver NHH-professorer i DN.
Et av de viktigste konkurranseparameterne i bankmarkedet er forholdet mellom bankens driftskostnader og driftsinntekter, såkalt K/I. Når bankens kostnader delvis finansieres av grunnfondets overskudd, er ikke investorene med på spleiselaget og bankens kostnader fremstår kunstig lave. Dermed dreies konkurransen i bankens favør.
Som en illustrasjon, ta Sparebanken Vest. I 2024 var bankens K/I lik 25 prosent. Dersom vi tar med bankens kundeutbytte på 1050 millioner kroner som en del av driftskostnadene, stiger bankens K/I til hele 39 prosent.
Økningen i K/I reflekterer subsidien som grunnfondsfellesskapet gir til banken, og favoriserer sparebanker som gir kundeutbytte.
Subsidien beriker også investorene fordi kundeutbytte gir banken lavere skatt uten at den selv bærer kostnaden.
Lite relevante tall gir ingen meningsfull skattedebatt
Formuesskatten demper fremtidig verdiskaping og velferd. Effekten er vanskelig å tallfeste, men investeringstall indikerer at den er betydelig og at den svekker norsk økonomi.
For Sparebanken Vest økte denne skattefordelen overskuddet i 2024 med cirka én krone pr egenkapitalbevis, tilsvarende hele seks prosent av totalt overskudd.
Situasjonen er tilsvarende for Sparebank 1 Østlandet, der LO er stor investor. Med en resultatøkning på cirka 50 øre pr egenkapitalbevis var LOs direkte gevinst av kundeutbyttet nær seks millioner kroner i 2024. Dette er minimumsverdien av LOs interessekonflikt i dette året. Nåverdien av all fremtidig verdioverføring er vesentlig høyere.
Så jo, LO og andre investorer beriker seg på bekostning av felles, allmennyttige formål. Dette er selvsagt reflektert i markedets prising av egenkapitalbevisene.
Om kundeutbytte også fremover tillates, vil flere sparebanker med egenkapitalbevis se seg nødt til å gi kundeutbytte i stedet for lokale gaver.
Det er kun i bakvendtland at kundeutbytte er god bruk av den eierløse samfunnskapitalen.
Innlegget var først publisert i DN 25. mars 2025.
Hva påvirker utdanningsvalg og økonomiske muligheter?
Daniel Vasconcellos Archer Duque disputerer for PhD-graden ved NHH 31. mars 2025 med avhandlingen «Essays on Economics of Education».