
LOs bankinvestering illustrerer interessekonfliktene i sparebanker
LOs Skoghaug og Eggum argumenterer i DN for regler som favoriserer egenkapitalbevis på lokalsamfunns bekostning. Prøver de å beskytte LOs milliardinvestering i egenkapitalbevis?
Skoghaug og Eggum mener også at Sparebankutvalgets forslag om 1) å forby kundeutbytte finansiert fra grunnfondet alene, og 2) endre prioritetsrekken, slik at ikke lenger grunnfondet skal ta tap før egenkapitalbevis, svekker konkurransen og sparebankenes funksjon i distriktene.

Hvilke interesser representerer LO når de argumenterer på den måten?
Sparebankene har to egenkapitalklasser: eierandelskapitalen (gjennom egenkapitalbevis) og grunnfondet. Taler LOs representanter her som beskytter av grunnfondets «eiere» – lokalsamfunnet og distriktene?
Eller beskytter de sin egen, store investering i egenkapitalbevis?
LO er en av de største eierne av egenkapitalbevis i Sparebank 1 Østlandet, med en andel på vel åtte prosent, tilsvarende omtrent 1,8 milliarder kroner i verdi.
Avkastningen av egenkapitalbevisene blir høyere jo mer kundeutbytte banken vedtar, på bekostning av gaver som ville ha kommet lokalsamfunnet til gode.
Kundeutbytte som finansieres av grunnfondet øker LOs og andre investorers avkastning på to måter. Den første er at bankens overskudd øker, fordi Skatteetaten regner kundeutbytte som markedsføringskostnad og gir skattefradrag, selv om det er en overskuddsdisposisjon. Den andre er at overskuddet øker dersom banken tiltrekker seg flere kunder, fordi kundeutbytte gir kundene bedre utlåns- og innskuddstilbud uten å redusere bankens rentemargin.
For 2024 foreslår styret i Sparebank 1 Østlandet å betale 470 millioner kroner i kundeutbytte, tilsvarende 92 prosent av grunnfondets andel av utdelt overskudd. Kun 42 millioner kroner, eller åtte prosent, er igjen til gaver.
Denne fordelingen vedtas i sparebankens øverste organ – representantskap eller generalforsamling – som ved lovregulering plikter å ivareta både grunnfondet og egenkapitalbevisene. Men i praksis har mange i representantskapet en egeninteresse av størst mulig kundeutbytte.

Alumntreff: Makroshow med Vikøren og Thøgersen
I Sparebank 1 Østlandets representantskap er 14 av 40 medlemmer representanter for innskuddskundene, og 12 for egenkapitalbeviseierne. Altså har minst to tredjedeler av representantskapet en egeninteresse av å gi størst mulig kundeutbytte.
Da er det ikke overraskende at banken prioriterer kundeutbytte fremfor lokalsamfunnets interesser ved gavene.
Videre forsvarer LO prioritetsreglene, der grunnfondet tar en uforholdsmessig stor andel av bankens tap. Dette er også i egenkapitalbeviseiernes interesse.
De motstridende interessene mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondets «eiere», lokalsamfunnet, er ikke begrenset til LO og Sparebank 1 Østlandet. Vi finner tilsvarende problemer i de fleste sparebanker med eierandelskapital.
Interessekonfliktene strider mot styringsprinsipper – «corporate governance» – som skal sikre at beslutningstagerne arbeider for høyest mulig total verdi av virksomheten (her banken) over tid.
I en sparebank med kun én eierklasse – en aksjesparebank eller en ren grunnfondsbank – oppstår ingen motstridende interesser innenfor egenkapitalen. Derimot, for en sparebank med to egenkapitalklasser oppstår det i dagens modell med kundeutbytte betalt av grunnfondet og skjev tapsfordeling, en interessekonflikt mellom grunnfondet og egenkapitalbevisene.
Eierstyringsproblemet forsterkes av at konsernledelsen og styret selv er store eiere av egenkapitalbevis. De har da åpenbare incentiver til å øke verdien av egenkapitalbevisene på bekostning av grunnfondet, selv om de ifølge loven skal ivareta begge kapitalklasser.

Bank og vegansk nettbutikk – for klimaet
Når i tillegg representantene for lokalsamfunnet er i mindretall i bankens øverste organ, har grunnfondet et svakt vern.
Sparebankutvalgets forslag om symmetrisk behandling av tap og overskudd, og om forbud av kundeutbytte fra grunnfondets del av overskuddet, er i tråd med prinsippene for god eierstyring og vil redusere interessekonfliktene i sparebankene.
Det er heller ingen grunn til å tro at utvalgets forslag vil svekke konkurransen eller ødelegge for tilgang til lån i distriktene, slik LO, Sparebankforeningen og enkelte sparebanksjefer hevder. Sparebankene vil forvalte sin funksjon godt også uten at investorene tillates å berike seg på grunnfondets bekostning.
Ved å fjerne muligheten for skjevfordeling av bankens verdier, ivaretar utvalgets forslag den samfunnsøkonomiske avkastningen av grunnfondet.
Innlegget var først publisert i DN 14. mars 2025.