
Arbeidsmiljøloven svekker konkurransen i konsulentmarkedet
Konsulentmarkedet begrenses av strenge, komplekse og dels uklare regler om bemanning i arbeidsmiljøloven.
Markedet for ytelser fra konsulenter og rådgivere nærmer seg 100 milliarder kroner på årsbasis, og kompetanse og tjenester gir viktige bidrag til private og offentlige kunder. Samtidig begrenses konkurransen i dette markedet av strenge, komplekse og dels uklare regler om bemanning i arbeidsmiljøloven.
Konkurransebegrensningene berører mange aktører og forretningsmodeller. Her er noen eksempler:
- Utelukkes: Bestemmelsene om arbeidstakerbegrepet (paragraf 1-8) medfører en stor begrensning for enkeltkonsulenter og «AS meg selv». En arbeidsgruppe i departementet jobber nå med spørsmålet om disse kan få unntak fra «yrkesforbudet» bestemmelsene medfører.
- Urettferdig: Konsulentbedrifter leier ofte ut arbeidskraft, men kan selv bestemme om de er underlagt bestemmelsene i 14-12 om bemanningsbedrifter (streng) eller 14-13 om produksjonsbedrifter (mindre streng). Et slikt menybasert forhold til arbeidsmiljøloven er ikke å anbefale.

- Uavklart: De siste årene har det vokst fram nye mellomledd i arbeidsmarkedet, ofte basert på digitale plattformer. Disse aktørene formidler arbeidskraft til kundevirksomheter, basert på frilanskontrakter. Den juridiske statusen for de nye formene er ikke avklart; skal man se bort fra formidlingsleddet og regulere dette som topartsrelasjoner gjennom § 1-8, kan de betraktes som utleiebedrifter, eller kreves det egne regler?
- Uklart unntak: En forskrift fra 2023 åpner for unntak fra de strenge bestemmelsene om utleie av arbeidskraft, blant annet for konsulenter og rådgivere. Unntaket knyttes til prosjekter, som av departementet oppfattes å ligge utenfor en bedrifts kjernevirksomhet. Problemet med denne forståelsen er at i prosjektbaserte bedrifter er nettopp prosjekter kjernen. Man overser også at etterspørselen etter «IT- hoder» i økende grad er knyttet til varige produktteam, ikke prosjekter.
- Utsettelser: Det er flere tilfeller av konkurranse og utlysninger som er blitt utsatt på grunn av komplisert og uklart regelverk.
Et viktig motiv bak hver bestemmelse er hensynet til å ivareta arbeidstakernes rettigheter. Dette er selvsagt viktig.
Utfordringen, ut fra hensynet til konkurranse, er dels at det er et mangfold av mulige tilknytningsformer mellom utfører/konsulent og kundevirksomheten. Når reguleringen samtidig er fragmentert og langt på vei er et utfall av enkeltbeslutninger, og ikke alltid like kunnskapsbasert, medfører dette negative konsekvenser vurdert ut fra andre samfunnsmessige hensyn.
Innlegget ble først publisert i Digi.no
