EUs fjerde energidirektiv er plutselig blitt aktuelt. Det har da også dukket opp fortellinger i pressen om hvor fantastisk butikk det er for Norge å selge strøm til Europa.

Den fortellingen har en bismak. Disse høye strømprisene importeres til Norge når kraft selges til Europa til høy pris. Statistisk sentralbyrå publiserer strømpriser som norske husholdninger betaler kvartalsvis. Disse vises i et medfølgende diagram.

Strømprisene steg kraftig etter åpningen av eksportkablene til England og Tyskland i 2021. Norske husholdninger, og da i Sør-Norge i særdeleshet, har altså hatt liten glede av de høye prisene på eksportert kraft. Hadde det ikke vært for strømstøtten, som er inkludert i disse tallene, ville det vært riktig ille. Bedriftene får imidlertid ingen strømstøtte.

Merkelig myte om oljesubsidier

Er det noen som tror at pengebingen Oljefondet er kommet i stand gjennom statens subsidiering av petroleumsnæringen, spør professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.

Den energisikkerhet som de nye eksportkablene bidrar til er først og fremst Europas egen, ikke Norges

Noen vil ha det til at eksportkablene bidrar til en sikrere forsyning av elektrisk strøm i Norge; vi kan jo, som kjent, bli utsatt for lite nedbør og påfølgende lavt nivå i vannmagasinene. Det er en sannhet med særdeles stor modifikasjon. Et kraftsystem som er utsatt for kortsiktige svingninger i vær og vind bidrar ikke til sikrere kraftforsyning. Det var annerledes på den tiden eksportkablene gikk til Danmark og Sverige, som kunne pøse på med regulerbar kraft fra kull eller kjernekraftverk når så var nødvendig. Den energisikkerhet som de nye eksportkablene bidrar til er først og fremst Europas egen, ikke Norges.

Så hva har vi så igjen for dette? Tidvis lave priser. I perioder når det er overskudd på vind- og solkraft i Europa er de europeiske land interessert i å selge til Norge, om enn til aldri så lav pris; det er jo i deres egen interesse å spare på vannet i Norge for å kunne bruke det senere for import av kraft når vinden ikke blåser og solen ikke skinner i Europa. Disse tidvis lave prisene har ikke gitt seg utslag i lavere kraftpriser i Norge og da heller tvertom.

Norske forbrukere, både husholdninger og næringsliv, kan, forståelig nok, styre sin begeistring. Hvorfor skulle de utsettes for skyhøye kraftpriser for å sikre kraftforsyningen i Tyskland, som har stengt ned sine kjernekraftverk og endog unnlatt å innføre forskjellige prissoner som reflekterer flaskehalser i kraftoverføringen innenlands? Her på berget har vi jo i markedseffektivitetens navn innført prissoner som gir én pris fra Trøndelag og nordover som måles i øre, mens man i Sør-Norge betaler i kroner.

Slik gjør vi strømkablene populære

En ny undersøkelse tyder på at dobbelt så mange nordmenn blir positive til strømkabler til utlandet dersom de mottar en bonus ved ekstremt høye strømpriser.

Som medfølgende diagram viser, var kraftprisen i fjor ikke så veldig langt fra hva den har vært historisk. Disse tallene inkluderer dog ikke 4. kvartal, da vi hadde korte, skyhøye pristopper med medfølgende stimulans av debatten om eksportkablene. Det er all grunn til å tro at kraftprisen ikke kommer tilbake til nivået fra før 2021. Krafttraderne vil fortsatt tjene seg feite, og staten og andre norske kraftprodusenter vil håve inn penger. Imidlertid kommer de pengene ikke bare fra norsk krafteksport, men også fra norske bedrifter og husholdninger.

Best å fordele grunnrenten som i Austevoll?

For å sikre at grunnrenten i fiskeriene kommer fiskeridistriktene til gode, er det kanskje best å la fiskerne beholde den selv, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i DN.

Når vi eksporterer strøm til høye priser, importerer vi også prisene som norske husholdninger og bedrifter må betale. En del politikere har kommet til at den ordningen er, med god grunn, en tvilsom stemmesanker.

Innlegget var først publisert i Finansavisen 26. januar 2025. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post