Letestans? Et særdeles dårlig forslag
Hvis det så bærer ad undas er det ingenting Norge eller andre rike land kan gjøre med det, annet enn å sørge for å reise på første klasse, mener NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.
Best å fordele grunnrenten som i Austevoll?
For å sikre at grunnrenten i fiskeriene kommer fiskeridistriktene til gode, er det kanskje best å la fiskerne beholde den selv, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i DN.
En stortingsmelding om fiskekvoter er blitt lagt frem. Den har lenge vært bebudet og har hatt en trang fødsel. Når så endelig produktet ligger på bordet, er det et spørsmål om den noensinne skulle sett dagens lys.
Oppskriften på god fiskeriforvaltning er i grunn ganske enkel. La vitenskapen bestemme hvor meget fisk som kan fanges på bærekraftig vis, og la næringen selv finne ut av hvordan den kan bringes på land sånn at vi får mest mulig ut av råstoffet.
Omsettelige fiskekvoter løser det sistnevnte problem; de som kan selge fisken til høyest mulig pris eller/og fange den til lavest mulig kostnad er de som kan betale mest for kvotene. Et godt stykke på vei er dette systemet innført i norsk fiskeriforvaltning, og resultatet er blitt en formidabel økning i fiskernes inntekt og fartøyenes dekningsbidrag for de fleste flåtegrupper.
Det er heldigvis ikke tale om å fjerne dette systemet helt, men det foreslås inngrep som vil gjøre det mindre virkningsfullt. Kvoter skal tas fra de mest effektive båtgruppene og gis til de mindre effektive, hvilket vil si de mindre båtene.
Det har jo sin egen rasjonalitet, om enn ikke en økonomisk sådan: Det er jo der de fleste stemmene er å hente.
Tydeligvis har man problemer med å fjerne reguleringsbyråkratiets fingre fra fatet. Et av de verre eksemplene er at den såkalte kystfiskeflåten fortsatt skal deles inn i lengdegrupper med hver sin totalkvote og interne omsettelighet av kvoter. Absurditeten i denne ordningen illustreres best ved at gruppetilhørigheten bestemmes av såkalt «hjemmelslengde» og ikke båtens faktiske lengde.
En fisker som har funnet det formålstjenlig å skaffe seg en større båt skal fortsatt høre til samme gruppe som båten han selv eller far eller endog bestefar eide en gang i tiden.
Det mest originale argument i kvotemeldingen finner vi i innledningens sluttavsnitt. Den går imot innføring av ressursrenteskatt i fiskeriene fordi ressursrenten skal komme fiskeridistriktene til gode.
Miljøverneriet - den ellevte landeplage
Miljøvern har det samme irrasjonelle ved seg som kristendommen, men er en langt større plage enn kristendommen var i Arnulf Øverlands tid, skriver Rögnvaldur Hannesson i Finansavisen.
Man ville kanskje trodd at en ressursrenteskatt var det rette midlet til å oppnå noe slikt; inntektene fra en slik skatt kunne jo øremerkes fiskeridistriktene. Men den beste måten å sikre at ressursrenten ville bli til gagn for fiskeridistriktene er kanskje å sørge for at den blir innkassert av de næringsdrivende selv.
Austevoll, en fiskerikommune i Hordaland, kan tjene som eksempel. Den ekstraprofitt som fiskerne i denne kommunen tjente tross skiftende tider ble startkapitalen for fiskeoppdrett og supplybåtrederier. Det har skaffet kommunen mange gode og lønnsomme arbeidsplasser.
Investering av ressursrenten fra fiskeriene i andre og voksende næringer er kanskje den mest fornuftige anvendelse vi kan finne for den.
Innlegget var først publisert i DN 19. januar 2024.
Foto: Attribution-NonCommercial-ShareAlike (CC BY-NC-SA 2.0)