Statlig rikdom kan svekke privat innsats
Martin Bech Holte mener at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endringsevne til disposisjon. Det er en debatt vi absolutt bør ta.
USAs selvskading gir Europa muligheter
Det Europa føler når Trump sår tvil om USAs Nato-forpliktelse, vil også gjelde firmaer, investeringer og handelsavtaler. Europa blir attraktivt, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Suksessen etter uavhengighetserklæringen i 1776 skyldes i stor grad Grunnlovens maktfordeling. Den la en fryktet presidentmakt i lenker, for å skjerme friheten til delstatene og den enkelte.
Statene skulle få bestemme mye selv, og delegerte myndighet til føderasjonen. Presidenten ble utøvende for delstatenes representanter i kongressen. Uavhengige føderale domstoler skulle stanse alt lovstridig.
Nå kan mye av dette rakne fordi Trump-administrasjonen trosser:
- statenes suverenitet, som når den stanser kongressbestemte ytelser
- domstolene, som tilsidesettes og hindres i å disiplinere en løs kanon på dekk
- lovgiverne, ved stenging av programmer som er vedtatt av kongressen, for eksempel bistand og ytelser til veteraner
- påtale- og domsmyndighet ved at kriminelle slippes fri og «fiender» trues med etterforskning og straff.
Demonteringen av styringsapparatet skjer i en mektig nasjon som var med å vippe skjebnetunge verdenskriger i riktig retning. USA var toneangivende for regelstyrt samarbeid de siste hundre år; fantastiske år med synkende global fattigdom og barnedødelighet. Og USA har vært ledende i forskning, kultur og utvikling, ikke «bare» teknologisk, industrielt og militært.
«Norgespris» og strømsløsing – fordi staten er blitt for mektig og selvtilfreds?
Å kompensere folk bare med penger – gjennom skattelette eller en utbyttesjekk – ville kostet langt mindre enn sløsingen som regjeringen legger opp til nå, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
En viktig bekymring er på det individuelle og kommersielle plan: Hva er rettigheter og avtaler verd, hvis sheriffen og dommeren bøyer av for de mektiges mørke tendenser og impulser? Hva er USA verd om ikke retten beskytter fri utfoldelse og samarbeid?
Heller ikke internasjonalt har avtaler verdi hvis én part ikke regner seg bundet. Eller hvis den som har rett, ikke venter beskyttelse.
Det Europa føler når Trump sår tvil om USAs Nato-forpliktelse, vil også gjelde firmaer, investeringer, immigranter og handelsavtaler.
Et presidentembete frigjort fra sine lenker er også et USA svekket som plattform for samarbeid og investeringer. «Disputes to be settled under New York law» kan bli en tapt forankring.
Oljefondet er trolig på vei ut av amerikanske obligasjoner, spesielt statsobligasjoner, og USA mister trolig sitt pengetrykkingsprivilegium. En nedadgående spiral er usikker bare i sin dybde.
Den sårbarheten som oppstår i ethvert samarbeid gjør rettsstaten essensiell. Lov og rett legger bånd på de mektige. Føderasjonen, noe bundet av sitt ord og av det borgerne mener er rett, er blitt mektig nettopp derfor. Styrken har ligget i evnen til å forplikte. Sårheten i USAs venner bebuder altså et USA på vei ned.
Svekkelsen vil synes i tiltrekningen på immigranter, kreativitet og kapital. Samuel Goldwyns «en verbal avtale er ikke verd papiret den er skrevet på» vil forsterkes i et USA som ikke kan forplikte hverken seg selv eller andre, ei heller med verdipapir. «Avtalen» Zelenskyjs Ukraina har undertegnet forandres av Trump hver kveld det passer ham.
Personlig.
Stinker oljepengene, må vi gi bort mer
Oljeinntektene har en eim av både krigsprofitt og klimaskade. Vi bør nok gi bort mer til Ukraina og til klimatiltak i utviklingsland, skriver Gunnar Eskeland i DN.
For Europa er det mest byrde og smerte i USAs hamskifte. Avtaler er effektive, så når allianser svekkes, kreves mer våpen. Og mer forpliktende europeisk samarbeid. Smerte.
Svekkelsen av USA gir også muligheter, hvis Europa kan representere maktfordeling, ydmykhet, forpliktelse og samarbeid; etablerte rettigheter og demokrati. Hvis USA er en stor valp som begeistres av hver nye lukt, vil europeisk forutsigbarhet verdsettes og gi grunnlag for vekst.
Et revolver-regime i USA av selvbestaltede, inkompetente guttevalper kan også – når det gjelder – mislykkes i å kommandere planetens sterkeste militære maskin. USAs militære styrker har sin lojalitet til institusjonene mer enn til presidenten, noe som er styrket de siste to ukene og tiårene.
Pendelen i USAs maktbalanse vil svinge tilbake. I menneskeheten – og i Amerika – ligger det dypt at vi krever ydmykhet og forutsigbarhet i maktutøvelse.
Men selv det håpet kan vi bare dyrke ved å forsvare og bygge frihet, lov og folkestyre i Europa. Slik vi må gjøre også om vi ikke har et slikt håp.
Kabelkutt er sløsing
Debatten om kabelkutting kan koste oss veldig mye, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Vi har en stund tenkt at utvikling, planet og natur er den utfordringen i vår tid som krever langsiktighet og samarbeid. Så ser vi altså at friheten, selve grunnlaget for fremsyn, håp og samarbeid, er truet.
Miljø og fredelig samkvem er opplagte ofre for menneskeheten om ikke vi lykkes i å forplikte den enkelte, og hverandre. Dette skal vi altså lykkes med.
Stafettpinnen ligger nå i Europa.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 2. april 2025.