Ny avhandling om historisk ulikhet og mobilitet i Norge

Eirik Berger Abel disputerer for PhD-graden ved NHH 29. november 2024 med avhandlingen «Essays on Equality, Intergenerational Mobility and Family Formation».

I denne avhandlingen svarer Eirik Berger Abel på spørsmål om ulikhet, mobilitet mellom generasjoner og humankapital. Han benytter naturlige eksperimenter for å estimere kausale effekter. En grunnleggende motivasjon for avhandlingen er at Norge – og Skandinavia generelt – ofte blir sett på som en rollemodell for likhet og sosial mobilitet. Dette gjør det viktig å forstå driverne bak denne særegenheten.

Kapittel 1 ser på hvilken effekt økt skolegang, som følge av skoleloven fra 1936, hadde på fruktbarhet og familieetablering. Artikkelen kombinerer detaljerte arkivdata om skoleloven fra 1930-tallet, moderne registerdata og en kausal strategi basert på den differensierte virkningen av reformen. Artikkelen finner at å øke antallet uker med grunnskole reduserer fruktbarheten.

Kapittel 2 studerer hvordan og hvorfor ulikheten i Norge sank i løpet av 1900-tallet. Forfatterne analyserer betydningen andre verdenskrig i utviklingen av Norge fra et samfunn preget av relativt store forskjeller mellom mennesker og regioner til det egalitære Norge vi kjenner i dag. Artikkelen viser at nedgangen i inntektsulikhet er drevet av økt etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft. Etterspørselen resulterte i store økninger i inntektene til de nederste 50 prosentene av inntektsfordelingen i de første årene av krigen, og i mindre grad reduksjoner blant de aller rikeste.

Ny avhandling om konflikt og etniske spenninger

Monica Beeder disputerer for PhD-graden ved NHH 22. oktober 2024 med avhandlingen «Three essays on conflict and ethnic tensions».

Høy grad av mobilitet mellom generasjoner er en annen hjørnestein i den skandinaviske identiteten. Kapittel 3 viser at mobiliteten startet lavt, men økte betydelig for kohorter født mellom 1920 og 1940. Mye av nedgangen i historiske forskjeller kommer fra at forskjellene mellom by- og landområder forsvant for kohorter født etter andre verdenskrig.

Kapittel 4 dokumenterer konstruksjonen av et nytt datasett på individnivå med inntekter fra skattelister fra 1900 til 1970, som forfatterne har digitalisert ved hjelp av maskinlæring. Dataen danner grunnlaget for analysene i kapittel 2 og 3 i avhandlingen.