Hvorfor munnen bør bli en del av kroppen. Og hvordan.

tannlege_pexels_Anna Shvets
I dag er tannhelsetjenesten i stor grad et privat marked hvor tannleger fritt setter priser og pasienter betaler det det måtte koste. Samlet omsetning var cirka 22 milliarder kroner i 2022 med offentlige utgifter på i overkant av 25 prosent av dette, skriver NHH-professor og medlem i NOU-utvalget Kurt Brekke. Foto: pexels (Anna Shvets)
Innlegg

7. oktober 2024 08:17

Hvorfor munnen bør bli en del av kroppen. Og hvordan.

Det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente ved å harmonisere ansvaret for tannhelse og helsetjenester.

Tannhelseutvalget leverte nylig sin NOU-rapport til helseminister Jan Christian Vestre (Ap) med forslag om universell tannhelsetjeneste. Utvalget er enige om målet, men er delt i synet på veien mot en slik ordning og hvordan den bør organiseres.

I dag er tannhelsetjenesten i stor grad et privat marked hvor tannleger fritt setter priser og pasienter betaler det det måtte koste. Samlet omsetning var cirka 22 milliarder kroner i 2022 med offentlige utgifter på i overkant av 25 prosent av dette.

tannlege_canva

Sosial ulikhet i tannhelse: Hvilke løsninger finnes?

Ti prosent av befolkningen går ikke til tannlegen, ofte med dårlig økonomi som grunn. I dag legger Tannhelseutvalget fram en NOU, som peker på mulige løsninger.

Det offentlige tilbyr forsikring langs tre dimensjoner.

  • Den offentlige tannhelsetjenesten tilbyr gratis behandling til barn og unge og pleietrengende eldre. Denne ordningen ble nylig utvidet, slik at unge voksne kun betaler en mindre egenandel.
  • Deler av utgiftene til behandling for enkelte pasientgrupper og tannhelsetilstander subsidieres via folketrygden. Siden prisene settes fritt, er pasientens egenbetaling i stor grad bestemt av påslaget tannlegen tar.
  • Det tilbys støtte til nødvendig tannbehandling til personer som mottar økonomisk sosialhjelp via Nav.

En universell tannhelsetjeneste må innebære at dagens lappeteppe av målrettede og behovsprøvede ordninger skrotes. De må erstattes av en tjeneste hvor hele befolkningen sikres en rett til nødvendige tannhelsetjenester, slik man har for helsetjenester.

sykehusseng

Staker ut kursen for prioriteringer i helsetjenestene

Hvordan gi et godt og rettferdig helsetilbud innenfor de ressursene Norge har til rådighet? Ekspertgruppen med professor Kurt Brekke som medlem, har vurdert konsekvensene av økt åpenhet om norske myndigheters betalingsvilje.

Det er i hovedsak tre grunner til at en slik omfattende reform er nødvendig, etter vår mening.

  • Det er anslått at rundt ti prosent av befolkningen, altså mer enn 500.000 personer, ikke oppsøker tannlege. Det skyldes flere forhold, men den viktigste årsaken at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Selv om tannhelsen i gjennomsnitt er god, er det store variasjoner i tannhelse og bruken av tannhelsetjenester avhengig av inntekt, utdannelse, bosted, osv.
  • Det er vanskelig å se gode grunner til å behandle munn og kropp forskjellig. Det kan hevdes at de mest vanlige tannhelseproblemer i stor grad kan forebygges, og at en sjenerøs forsikringsordning vil føre til at folk i mindre grad tar vare på tennene. Men dette argumentet er gjeldende for de fleste livsstilsrelaterte sykdommer.
  • Dagens offentlige tannhelseordning er organisert på en ineffektiv og kostbar måte. Det er ikke åpenbart at den offentlige tannhelsetjenesten skal være i egen regi og tilbys av offentlig ansatte tannleger. Trolig er det store gevinster knyttet til å benytte privat kapasitet mer enn i dag. Samtidig er det ikke samfunnsøkonomisk gunstig å tillate private tannleger å fritt sette prisene på subsidierte behandlinger, slik de i dag kan gjøre for behandlinger som mottar refusjon fra folketrygden. Etterspørselen etter tannhelsetjenester er svært lite priselastisk. Det betyr at subsidien i stor grad vil falle i lommen på tannlegen.

Vi mener også at det vil være store samfunnsøkonomiske gevinster med å harmonisere ansvaret for tannhelse og helsetjenester, men her var utvalget delt. Et mindretall foreslo å beholde ansvaret på fylkeskommunalt nivå, mens et annet mindretall foreslo å opprette regionale tannhelseforetak.

 

Flertallet, som vi var en del av, foreslo å gi kommunene ansvaret for primære tannhelsetjenester og staten, ved de regionale helseforetakene, ansvaret for spesialisttannhelsetjenester. Dette harmoniserer reguleringen av tannhelsetjenestene med øvrige helse- og omsorgstjenester.

sykehusseng, pxhere.com

Underlig forslag om finansiering av sykehus – har vi virkelig ikke lært noe?

Lengre ventelister kan bli resultatet dersom regjeringen følger forslaget om å gå tilbake til 1980-tallets prinsipper for finansiering av sykehusene.

De samfunnsøkonomiske gevinstene knytter seg til at samme forvaltningsnivå har ansvaret for helse og tannhelse både budsjettmessig og befolkningsmessig. Det vil gi incentiver til en helhetlig vurdering av tilbudet til kropp og munn, og gjøre det enklere å samordne tilbudet og redusere samlet ressursbruk.

 

Veien mot målet er imidlertid krevende. En trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret må ta hensyn til hvilke tjenester som skal prioriteres, hvilke deler av befolkningen som skal omfattes og hvor stor andel av behandlingskostnadene ordningen skal dekke. Prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet bør gjelde for tannhelsetjenestene som for helse- og omsorgstjenesten.

 

Gitt ønsket om en universell tannhelsetjeneste, er det ikke ønskelig å utvide målrettede og behovsprøvede ordninger videre.

Så er spørsmålet om helseminister Vestre vil prioritere at munnen skal bli en del av kroppen?

 

Innlegget var først publisert i DN 4. oktober 2024. 

 

Toppbilde.