– Jeg var stresset før jeg gikk på talerstolen i Doha
– Det var en tekstmelding fra en fremmed som gjorde meg ekstra modig, sa fotballpresident Lise Klaveness under Lehmkuhlforelesningen.
Går etter grønne mål i fotballen
NHH PÅ KLIMAFESTIVALEN: Ballen er rund, men er den også grønn? NHH professor og tidligere landslagspiller Siv Skard og fotballpresident Lise Klaveness mener fotballen har et stort klimapotensial.
Gummigranulat er blitt forbudt som innfyllmateriale i norske kunstgressbaner. Norsk fotball har åtte år på å komme opp med et godt alternativ. Denne omstillingen er beregnet til å koste klubbene 10 milliarder kroner.
I tillegg flyter bosset på norske tribuner, og de fleste flyr til og fra bortekamper. Og olje- og gassgiganten Equinor er en stor sponsor i norsk fotball.
Mer bevissthet på gang
Er det håp for en rund ball som ennå er lysegrønn?
– Det har skjedd en oppvåkning i internasjonal fotball de siste årene. Det har blitt helt normalt å sette dette på agendaen for arrangører og spillere, sier fotballpresident og tidligere landslagsspiller Lise Klaveness.
– Vi har vært seint ute i norsk fotball, særlig på miljø og klima, men nå er det heldigvis bevissthet rundt mer enn bare sosial bærekraft.
Klaveness deltok i debatten om «Grønne mål i fotballen» under klimafestivalen Varmere Våtere Villere sammen Einar Håndlykken, direktør for Odds Ballklubb og NHH-professor og tidligere landslagsspiller Siv Skard.
Håndlykken kunne fortelle om testing av en ny kunstgressbane uten granulat og solceller på arenaen, men var skuffet over at løsninger for klimautfordringene i fotballen mangler økonomiske insentiver og støtte fra myndighetene.
På leting etter en gyllen grønn middelvei
NHH PÅ KLIMAFESTIVALEN: Finnes det en grønn middelvei for rimelig kraft til industri, bærekraftig omstilling og forbrukere?
– Det synes jeg er helt latterlig, sa Håndlykken og pekte på potensialet fotballen har for klimatiltak som monner.
Reiser med fly
En annen utfordring er den omfattende reisevirksomheten i fotballen. Klubbene reiser på kryss og tvers i landet - og ikke bare på toppnivå, men langt ned i divisjonssystemet. Såkalt «fanmobility» er den store kilden til utslipp for klubbene. Også bærekraftige fotballarenaer har et stort potensial for å redusere fotballens klimaavtrykk.
– Det er ikke fotballens oppgave å lage elfly, sier Skard som også er styremedlem i Brann.
– Men vi kan for eksempel endre serieformatet slik at flere kamper spilles i én helg for å redusere reisebehovet.
Hun innrømmer likevel at slike grep kan ta tid å få gjennomført:
– Før vi klarer å bli enige om å flytte en cupfinale, så har det kanskje kommet elfly.
En annen utfordring er engangsemballasje og engangsprodukter på arenaene.
– På Brann Stadion bruker vi over 100 000 engangskopper i løpet av en sesong. Etter å ha ligget i vann, brus og snus kunne de egentlig bare vært skyllet og brukt på nytt. Men i stedet kastes de, forteller Skard, som også forsker på hvordan vi kan endre supporternes atferd når det kommer til kildesortering.
Strengere regelverk?
Skard etterlyser reguleringer fra Norges Fotballforbund tilsvarende de UEFA har innført for å stoppe enkelte ytringer fra supportere.
Handlingsproblemet
At Hege Landsvik skulle ta en doktorgrad, var ikke i tankene hennes da hun begynte på mastergraden ved NHH. Nå har hun tatt grep om handlingsproblemet i bærekraftig forbrukeratferd.
– Hvis UEFA kan sanksjonere ytringer fra supportere, burde de også kunne forby salg av engangsemballasje på arrangementer der det finnes gjenbruksalternativer, sier Skard og legger til:
– Vi må ikke bare angripe de lavthengende fruktene, men også de krevende kjerneområdene som reisevirksomhet og arrangementer.
Klaveness sier NFFs miljøstrategi er på plass og tror de neste fem årene vil vise om fotballen mener alvor i klimaspørsmålene.
– Fotball når hjertene til folk og har en enorm kraft i seg til endring. Så jeg er ikke pessimist, men dette er ikke gjort over natten.
– Helt til slutt, hva synes dere om de nye draktene til Brann?
– Jeg liker de, kommer det kontant fra Skard.
– Jeg har faktisk ikke sett draktene ennå, sier Klaveness.
Slik kan Vestlandet unngå å bli Norges «rustbelte»
Heller enn tradisjonell industri bør vi satse på kunnskapsbaserte tjenester, skriver Tor W. Andreassen i BT.