Handlingsproblemet
At Hege Landsvik skulle ta en doktorgrad, var ikke i tankene hennes da hun begynte på mastergraden ved NHH. Nå har hun tatt grep om handlingsproblemet i bærekraftig forbrukeratferd.
– Da jeg tok jeg masterkurset «Sustainable business Models» med Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen, fikk jeg en aha-opplevelse. Dette var jo akkurat det jeg var opptatt av: Å finne gode «grønne» løsninger.
Hege Landsvik deler i dag kontor med andre stipendiater ved Institutt for strategi og ledelse.
Nikk til andre kvinner
Da professor Siv Skard ved Institutt for strategi og ledelse trengte en PhD-kandidat til forskergruppen som jobber med bærekraftig forbrukeratferd, søkte hun stillingen – og fikk jobbtilbud.
Landsvik startet PhD-perioden rett fra foreldrepermisjon og så å si direkte inn i nedstenging av landet på grunn av Covid-19.
– Jeg var aldri i tvil om å takke ja til PhD-stipendet. Jeg visste hva Siv og flere av de andre forskerne innen bærekraft jobbet med, så jeg stod ikke på bar bakke, men å starte i 2020 var spesielt.
Landsvik har fått enda et barn siden den gang.
– Å være stipendiat er et privilegium. Selv om det er tøft til tider, har vi mye valgfrihet og får bruke arbeidsdagene våre på å fordype oss i emner som vi selv er interesserte i. Som kvinnelig forsker er jeg takknemlig for alle kvinner som har gått foran og banet vei. For egen del betydde det mye at Siv ble veilederen min; det ga ekstra trygghet. Jeg har familie og kan ikke droppe ut i helgene, og hun kan relatere til min situasjon. Det hjelper meg i min doktorgrad.
– Der har du inngangen!
Nå har hun rettet forskerblikket mot bærekraft og «the attitude-behaviour gap», eller holdning-handling-gapet. Det er forskjellen mellom hva vi sier at vi har til hensikt å gjøre og hva vi faktisk gjør.
Dette gapet vil stipendiaten finne ut av.
– Tenk på ferden til en engangskopp neste gang du kjøper en kaffe på veien. Hvis du vet om livssyklusen til en kopp og alt som ligger bak produksjon og distribusjon, og at det tar bare noen minutter å drikke kaffen før du kaster koppen og den fortsetter sin reise i avfallsprosessen, så virker det egentlig litt absurd.
Folk vil stort sett prøve å handle bærekraftig, sier Landsvik, men likevel kjøper vi en kaffe på veien og kaster koppen.
– Hvorfor gjør vi det, når vi har de beste intensjoner om å bli mer bærekraftig? Og; kan forskning bidra med kunnskap som gjør det lettere å være en bærekraftig forbruker? Der har du inngangen til min forskning.
Undervurderer skattefusk blant selvstendig næringsdrivende kvinner
Nyttig for andre
– I min forskning spør jeg folk «hva ville du ha gjort i en tenkt situasjon», og deretter ser vi på hva de faktisk gjør. Så undersøker vi dette gapet og prøver å finne ut av hva som ligger bak. I virkeligheten blir våre gode hensikter fort overkjørt andre faktorer som vaner, tilgjengelighet, pris og kunnskap.
Det er akkurat sånn Landsvik har ønsket å jobbe; teste om ting fungerer, og hvorfor.
– Dette er min nisje, med hypotetiske versus praktiske valg. Slik håper vi å finne ut hva som faktisk fungerer for å gjøre det lettere for folk til å handle i tråd med sine mål og hensikter. Skal jeg bruke mye tid på å forske, vil jeg at det skal være nyttig for andre enn meg selv.
Ett eksempel er sortering av boss på Brann stadion. NHH-forskere har gående et storstilt forskningsprosjekt med Brann og BIR Bedrift, som også har fått støtte fra UEFA og Handelens Miljøfond.
Blant fotballsupportere
Landsvik er «forskningssjef» på bortetribunen. Arbeidet blir én del av hennes doktoravhandling.
– Vi gjør nettbaserte eksperimenter blant bortesupportere og studerer atferden på stadion. Her gjør vi felteksperimenter. Forskningen er ikke publisert ennå, men vi jobber med mulige tiltak som kan få publikum på kamp til å ta med eget boss til nærmeste avfallsstasjon og å hive det i riktige spann.
Sterke følelser kan endre selskapers risikostyring
En av dultene, eller nudgene, NHH-forskerne bruker på stadion, er å spille på gruppeidentitet, som å bruke logoen til de besøkende fotballagene på plakater hvor vi oppfordrer til kildesortering.
– Noe annet vi har prøvd ut er «gamification», eller spillifisering. Her la vi inn et konkurranseelement, der lagene ble rangert etter hvor flinke supporterne var til å kaste avfallet på riktig måte. Vi vil at alle lagene skal kunne se hvor bra eller dårlig de andre gjør det. Dette så ut til å treffe godt. Nå er spørsmålet hvordan vi skal bruke dette videre, avslutter NHH-stipendiaten.