Rystad regner feil – overdriver kostnadene for kjernekraft
En faglig feil i beregningene i Rystad-rapporten gir for høye kostnader for kjernekraft sammenlignet med andre energiformer, skriver Finn Kinserdal i DN.
NRK «avslører» at mange bedrifter ikke betaler skatt av overskudd. Kan de ikke lese regnskaper?
Jeg er tilhenger av at alle bidrar til fellesskapet og at man betaler riktig skatt. Men jeg er også tilhenger av edruelig og skikkelig journalistikk, og især fra vår alles NRK, skriver Finn Kinserdal i DN.
Når NRK «avslører» at mange norske bedrifter ikke betaler 22 prosent skatt av sine regnskapsmessige resultater, er det ikke god nok journalistikk. Konklusjonene tyder på manglende kompetanse.
For det første er det ikke slik at «hva bedriftene betaler i skatt, har til nå vært hemmelig».
Enhver som kan lese regnskap og noter, vet at det bedriftene faktisk betaler i skatt, står i skattenotene i årsregnskap: «betalbar skatt», eller betalt skatt, på godt norsk. («skattekostnad» i selve regnskapet består av sum av betalt skatt og endring i fremtidige betalbare skatter, «utsatt skatt»).
Og dette er offentlig informasjon, siden alle selskaper i Norge må sende inn sine årsregnskaper til Brønnøysund. NRK og andre kan laste ned regnskapene gratis derfra.
For det andre vet alle som jobber med skatt og regnskap at regnskapsmessig resultat ikke er det samme som skattemessig resultat.
Det er mange kostnader i et regnskap man ikke får fradrag for skattemessig. Et eksempel på det er regnskapsmessige tap og nedskrivninger – fordi de er urealiserte. Skattesystemet krever at tapene må realiseres før de kan trekkes fra på skatten. Det er også forskjell på hvor mye man kan trekke fra regnskapsmessig og skattemessig, for eksempel på avskrivninger.
Mange inntekter i regnskapet blir heller ikke skattlagt – de er urealiserte. Et eksempel på det er verdistigning. Slik det også er for de fleste nordmenn: Verdistigningen på boligen din skattlegges ikke år for år med 22 prosent. Skatt på verdistigning blir et tema først når boligen selges. (Verdistigning slår ut i formuen og formuesskatten, men det er en helt annen diskusjon).
Påvirker inflasjonen aksjemarkedet?
Inflasjonsspøkelset truer. Da vil aksjemarkedet synke og du må holde deg unna vekstaksjer og heller fokusere på verdiaksjer, sies det. Ja, sier mange og nikker. Men skjønner de egentlig hvorfor?, spør Finn Kinserdal i Kapital.
Så derfor blir det enda verre når NRK nettopp trekker frem Ivar Tollefsens selskaper som et eksempel på hvor ille det er at selskapene i Norge betaler lite skatt av sine regnskapsmessige overskudd. (For ordens skyld: Jeg har ingen relasjon til Tollefsen).
Hvordan er det mulig?
Jeg kan bruke holdingselskapet i Tollefsens Fredensborg-struktur, Fredensborg 1994 AS, som et eksempel. Dette konsernet, inklusive sine 126 (!) datterselskaper, har i sum hatt regnskapsmessige overskudd på i alt 35 milliarder kroner i perioden 2017–2021 (og underskudd på 6,3 milliarder i 2022). Samlet betalbar skatt 2017–2021 var 1,36 milliarder – kun 3,9 prosent av overskuddet.
Jeg kan nå «avsløre» at konsernet i perioden 2013 til 2017 hadde i alt 7,6 milliarder i ytterligere overskudd, og heller ikke da betalte noe særlig skatt.
Hvordan er det mulig å betale så lite skatt?
Jo, fordi Fredensborg-systemet i perioden 2017 til 2021 har hatt 43,5 milliarder kroner i urealisert verdistigning på eiendommene (og minus fire milliarder i 2022). Tollefsens selskaper, inklusive Heimstaden, rapporterer etter regnsskapsspråket IFRS (som de fleste andre store selskaper i Norge). Der vises investeringseiendommer til virkelig verdi i regnskapet, og verdistigning er inntekt og dermed del av resultatet.
Neste krise? Næringseiendom i renteskvis
Markedet er nervøst – hvor treffer krisen denne gang? Jeg tror den snart kommer i næringseiendom. Stikkord: femårige fastrentelån som må refinansieres, skriver NHH-forsker Finn Kinserdal i DN.
Og rettmessig betaler man ikke skatt i Norge på regnskapsmessig urealisert verdistigning.
Hva da med bruk av fremførbare underskudd til å redusere skatten med?
Motregning av skattemessige underskudd mot et senere skattemessig overskudd er et viktig prinsipp for å ha symmetri i beskatningen; tap skal kunne trekkes fra, gevinst skal beskattes. Vi har også regler som sikrer at dersom noen kjøper «tomme» selskaper eller selskaper hvor hovedmotivet er å kjøpe et fremførbart underskudd for bruk ellers i kjøpers konsern: Da strykes slike fremførbare underskudd. Det er bra.
Og hvorfor har nettopp eiendomsselskaper mye fremførbare underskudd, skattemessig?
De fleste eiendomsinvestorer spekulerer i verdistigning på eiendom. Men selve driften underveis er ofte null- eller underskuddsvirksomhet: Leien fra leietagerne dekker så vidt drift, vedlikehold og renter (som er høye fordi eiendommene ofte er høyt belånt). Så får man håpe på verdistigning og betale skatten når eiendommen realiseres.
For Tollefsen blir dette særlig tydelig: I regnskaper som benytter virkelig verdi, foretas ikke avskrivninger. Men skattemessig har man (selvsagt) rett på avskrivninger på eiendommene. Med over 200 milliarder i investeringer i eiendom (alt gir ikke riktignok grunnlag for skattemessige avskrivninger) i 2017–2021 blir det betydelige skattemessige avskrivninger, null regnskapsmessige avskrivninger, og dermed betydelige skattemessige underskudd.
Dette kan brukes til å redusere skatten når man har overskudd – en stund.
Kan kreativ bruk av bærekraftinformasjon brukes til å få meravkastning?
For en investor er det uansett verdt å merke seg at ESG-score på samme selskap varierer mye mellom de ulike ratingbyråer, skriver Finn Kinserdal i Kapital.
Skattereformen gjorde i sin tid at det ble mye mindre forskjeller enn før mellom regnskap og skatt, og skattesatsene kunne dermed senkes til 22 prosent. Det er sikkert huller i skattesystemet. Men det altså slik at man ikke betaler skatt på regnskapsmessig urealisert verdistigning.