Global formuesskatt er i vinden. Endelig en løsning på Sveits-problemet?

Morten Nyborg Støstad
For første gang samarbeider verdenssamfunnet om å skattlegge formuene til verdens aller rikeste mennesker. Det snakkes om en årlig skatt på dollarmilliardærer, eller de omtrent 3000 rikeste i verden, skriver Morten Nyborg Støstad i DN.
Innlegg

27. juni 2024 10:09

Global formuesskatt er i vinden. Endelig en løsning på Sveits-problemet?

For første gang samarbeider verdenssamfunnet om å skattlegge formuene til verdens aller rikeste mennesker.

Ministere fra regjeringene i Tyskland, Sør-Afrika, Spania og Brasil skrev i vår en støtteerklæring for en global formuesskatt i The Guardian. Skatteforslaget ble først et samtaleemne på G20-møtet i Brasil i februar og har siden fått mye oppmerksomhet verden over. For første gang samarbeider verdenssamfunnet om å skattlegge formuene til verdens aller rikeste mennesker.
old trafford_ pxhere.com

Kommer nye Old Trafford fra Bergen?

Gamle Old Trafford lekker som en sil og er mer enn utslitt. Det vil koste milliarder å enten bygge nytt eller reparere. Kan en vill idé utviklet av arkitekter hos Vill Arkitektur i Bergen i samarbeid med undertegnede gjøre Manchester Uniteds hjemmebane sirkulær og bærekraftig?
Det snakkes om en årlig skatt på dollarmilliardærer, eller de omtrent 3000 rikeste i verden. Satsen ligger på to prosent. En slik global skatt ville innbringe rundt 2300 milliarder kroner årlig, et beløp som for eksempel kunne dekket alle verdens utgifter fra ekstremvær i 2023 (tall fra EU Tax Observatory).

Er noe slikt sannsynlig, da?

Faktisk er det kanskje det. En global formuesskatt har lenge vært utenkelig, men etter flere tiår med skatteflukt har verdens politikere begynt å se etter kreative løsninger. Et internasjonalt samarbeid om en skatt man ikke kan flykte fra kan dermed være i gang.

Mye kan skje fort. Ideen ble også diskutert på G7-møtet i Italia for en liten måned siden. Frankrikes finansminister, Bruno Le Maire, uttrykte at han var «helt bestemt på å gå videre» med prosjektet. Til tross for bekymringer fra USA er det ikke urimelig å tro at forslaget kan realiseres. Ideen har nylig blitt omtalt som realistisk av storavisene Wall Street Journal og Financial Times.

Et lignende samarbeid har allerede én gang lyktes med å gjennomføre det tilsynelatende umulige. Den globale minsteskatten på bedriftsinntekter er nå i ferd med å bli innført verden over etter flere års planlegging. Reformen krever at alle land – selv skatteparadis som Panama og Bermuda – beskatter bedriftsinntekter med en 15 prosent minimumssats. Håpet er at bedrifter ikke skal kunne unngå skatt ved å flytte fortjenestene sine vekk fra «normale» skatteregimer.

havbruk_wikimedia

Lakseskatt: Staten lever av kronene, ikke prosentene

Grunnrenteskatten i havbruk er anslått av Finansdepartementet å gi cirka fem milliarder kroner i ekstra skatteinntekter i år. Staten kommer til å bli veldig skuffet.

Nå står en global formuesskatt på agendaen. Dette er spesielt viktig for oss i Norge. Vi er et av de få landene i verden som fortsatt har en formuesskatt, og hvert år taper staten skatteinntekter på at de rikeste flytter ut av landet.

Vi har selvfølgelig hørt mye om dette utflyttingsproblemet, og ikke uten grunn. Ifølge Kapital finnes det 23 norske dollarmilliardærer, og fem av dem bor i Sveits. Kjell Inge Røkke meldte flytting til Lugano i 2022. John Fredriksen, Norges rikeste mann, har hatt statsborgerskap på Kypros i flere tiår.

De rikeste kan flytte fra formuesskatten og noen av dem gjør det. Dette er hovedgrunnen til at formuesskatter har begynt å bli veldig uvanlige. Skattekonkurranse gjør det rett og slett vanskelig å skatte formuer alene.

Et slikt internasjonalt samarbeid ville vært svært fordelaktig for Norge. Det handler kanskje først og fremst om å hindre utflytting, men det hjelper også at vi hindrer forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske eiere (blant de aller rikeste). Norske eiere er nemlig ofte bekymret for at utlendinger har fortrinn innen norsk næringsliv siden eiere fra andre land ikke må betale formuesskatt og dermed ikke må ta like mye utbytte.

Jens Rugseth, eier av Karbon Invest as og Sveits-utflytter, sa følgende i 2023:

«Det å ha en særnorsk formuesskatt på norsk, aktiv kapital i næringslivet, det er direkte destruktivt. Hadde norske eiere blitt behandlet likt med utenlandske og ikke hadde den formuesskatten på arbeidende kapital. Da hadde jeg kommet tilbake».

Om Rugseth kommer tilbake hvis formuesskatten blir global er ikke sikkert, men forskjellsbehandlingen mellom norske og utenlandske eiere kan i det minste forsvinne. Det kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.

gunnar eskeland

Statlig, grønn satsing bør være tilskudd

Politikken må skape forventninger om privatøkonomisk lønnsomhet fra grønne løsninger. Det er statens viktigste rolle i omstillingen.

Det viktigste er likevel at det akkurat nå finnes et politisk vindu for å innføre en global formuesskatt. Det er nesten sjokkerende. Sett med norske øyne har vi en sjelden mulighet til å stoppe Sveits-debatten samtidig som vi støtter norsk næringsliv. At det i det hele tatt er mulig, er verdt å merke seg.

Innlegget var først publisert i DN 26. juni 2024.