Hvorfor er vi så rare?
Forskning på menneskelig adferd benytter deltagere fra en liten del av verden – og de er ikke som andre folk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Medaljens skygge
Det som motiverer oss mest, er ikke nødvendigvis penger, men offentlig anerkjennelse. Noen er villige til å ta store sjanser – ofte for store sjanser – for å oppnå nettopp det.
Hvordan kan man motivere ansatte til å gjøre en best mulig jobb? Dette er et av de evige spørsmålene i økonomi og ledelsesfag. Penger er åpenbart en viktig motivasjon for mange, men helt siden Adam Smith har man innsett at andres anerkjennelse også kan være en betydelig motivasjon.
Aller helst bør anerkjennelsen være offentlig. Å bli trukket frem på allmøter eller bli nevnt i virksomhetens nyhetsbrev kan være mer motiverende enn en lønnsøkning. Å bli månedens medarbeider eller få en blomsterbukett på juleavslutningen kan kompensere for at lønningen ikke øker som man hadde håpet på. Å motta kongens fortjenstmedalje eller – aller helst for oss forskere – Nobelprisen, kan gi mening til et liv med hardt arbeid.
Ønsket om anerkjennelse påvirker viktige valg i livet: hva vi velger å studere og hvilke virksomheter vi velger å jobbe i. Økonomiske eksperimenter har vist at introduksjonen av rangeringer av prestasjoner motiverer arbeidstagere til å jobbe hardere og ta større risiko. Ønsket om anerkjennelse kan også få oss til å være mindre egoistiske i visse sammenhenger. Vi er mer motiverte til å gi penger til veldedige formål eller delta i politisk aktivitet dersom vi mottar offentlig anerkjennelse for vårt bidrag.
Men offentlig anerkjennelse har en bakside. Som Winston Churchill påpekte: «En medalje glitrer, men den kaster også en skygge.» Churchill tenkte på det økte presset de som mottar offentlig anerkjennelse kan oppleve, men medaljen kaster også skygger over dem som ikke mottar den. For hver mottager av en utmerkelse er det mange andre som ikke mottar noen form for anerkjennelse og når folk rangeres, må nødvendigvis noen rangeres lavere enn andre. Mye forskning har vist at arbeidstagere som stadig opplever at de rangeres under sine kolleger mister motivasjon og er mindre tilfredse med jobben.
Er det greit at bedrifter tjener penger på kunder som gjør feil?
Hva gjør du med en avtale der kunden har gått med på å betale fem ganger mer for produktet enn det faktisk er verdt? spør NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Artikkelen «Killer Incentives: Rivalry, Performance, and Risk-Taking among German Fighter Pilots 1939–45» av Philipp Ager og medforfattere, nylig publisert i Review of Economic Studies, gir et slående eksempel på effekten av offentlig anerkjennelse på folks motivasjon. I Tyskland under annen verdenskrig ble soldater som hadde utmerket seg i krigen hedret med omtale i de offisielle militære rapportene. Ager og medforfattere bruker unike data om luftseire og dødsrater for mer enn 5 000 tyske jagerflypiloter til å studere effektene av offentlig anerkjennelse på pilotenes adferd.
Willén fått opprykk til professor
Alexander L. P. Willén har fått opprykk til professor. – En ekstremt talentfull forsker, sier leder ved Institutt for samfunnsøkonomi, professor Eirik Gaard Kristiansen.
De finner at når en pilot ble offentlig hedret, hadde det stor effekt både på innsats og risikotagning hos andre piloter, spesielt de pilotene som var oppvokst i samme område eller hadde tjenestegjort på samme sted som den hedrede piloten. Etter at en pilot ble hedret økte sannsynligheten for at pilotene vant luftkampene de deltok i, men det gjorde også sannsynligheten for at de døde.
Disse pilotene var i utgangspunktet svært motiverte og hadde en ekstremt risikofylt «jobb». Likevel var mange av dem villige til å utsette seg for enda større risiko når de hørte at en de kjente hadde blitt hedret for sin innsats. Disse resultatene viser hvordan offentlig anerkjennelse kan ha en viktig motiverende kraft, og at ikke-finansielle belønninger kan føre til økt innsats og risikotagning. Samtidig illustrerer denne forskningen medaljens skyggeside. Pilotene tok for mye risiko og forfatterne av artikkelen konkluderer med at den samlede effekten for det tyske flyvåpenet trolig var negativ.
Hvorfor er de rike rike?
Skyldes rikdom talent og hardt arbeid? Eller arv og flaks? Hva folk tror om dette, avgjør hva de mener om omfordelingspolitikk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Heldigvis er næringslivet i Norge en verden unna situasjonen som unge tyske soldater befant seg i under annen verdenskrig, og resultatene fra forskningen bør ikke stoppe ledere fra å motivere ansatte med heder og utmerkelser. I mange tilfeller kan det være en billig og effektiv måte å motivere ansatte på.
Samtidig befinner noen virksomheter, ikke minst i finansnæringen, seg i en situasjon hvor ansatte må ta vanskelige valg om hvor mye risiko de skal ta. De ansatte som balanserer risiko og avkastning på den beste måten er sjeldent de som har de beste resultatene på kort sikt. I slike situasjoner kan det å hedre den ansatte som har de beste resultatene i siste periode ha svært uheldige effekter fordi man ofte vil hedre en som har tatt urimelig mye risiko, men hatt flaks.
Misoppfattede kjønnsnormer
Vi tar ofte feil av samfunnets kjønnsnormer, og de feilene kan være et hinder for likhet mellom menn og kvinner, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Innlegget var først publisert i DN 25. juli 2024.