Global formuesskatt er i vinden. Endelig en løsning på Sveits-problemet?
For første gang samarbeider verdenssamfunnet om å skattlegge formuene til verdens aller rikeste mennesker.
Formuesskatten svekker norsk eierskap og hele økosystemet av norske gründere
Formuesskatten reduserer verdien av selskapene for norske eiere relativt til utenlandske. Enkelte skatteøkonomer påstår at dette ikke stemmer. La oss forklare hvor de tar feil, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Selskapsverdien påvirkes av størrelsen på de fremtidige forventede kontantstrømmene og eiers avkastningskrav, som brukes til å beregne nåverdien av disse. Vi er alle enige i at de forventede kontantstrømmene blir lavere etter at formuesskatten er trukket fra eiers inntjening.
Det er på avkastningskravet skatteøkonomene trår feil. De argumenterer for at eiers avkastningskrav er lavere fordi formuesskatten også skal betales på andre investeringer.
Men dette resonnementet holder ikke mål. Som vi forklarte i vårt innlegg i DN 11. juni øker formuesskatten selskapsrisikoen. En risikoavers investor krever en høyere forventet avkastning som kompensasjon for den høyere risikoen. Derfor øker – og ikke minker – formuesskatten eiers avkastningskrav.
INLEGG I DEBATTEN, FRA DAGENS NÆRINGSLIV:
-
DET ER NAIVT Å TRO AT ALLE LANDENE UTEN FORMUESSKATT TAR FEIL
-
STØRRE KAKESTYKKE TIL FOLK FLEST HVIS FORMUESSKATTEN FJERNES? VIRKELIG?
Formuesskatten leder altså til lavere kontantstrømmer og høyere avkastningskrav.
Resultatet er at selskapsverdien er lavere for norske eiere enn utenlandske.
Har det konsekvenser utover at noen gründerprosjekter aldri blir realisert?
Ja, selvfølgelig. Det har svært negative virkninger på norsk eierskap og Norges evne til omstilling og vekst.
Én konsekvens er at når formuesskatten driver noen eiere til å selge selskapet for å kunne betale skatten, så er det utenlandske investorer som kan betale høyest pris. Formuesskatten leder altså til at norske selskaper i økende grad blir eiet av utlendinger.
Disse har mindre tilknytning til lokale leverandører og annen lokal aktivitet. Risikoen er at deler av virksomheten flyttes ut av Norge. Når eierskapet flyttes ut av landet, forsvinner også fremtidige utbytter og gevinster, som ellers kanskje hadde blitt reinvestert i Norge.
En annen konsekvens, som vi har sett mer av i senere tid, er at formuende nordmenn og gründere velger å flytte fra Norge. I en masteroppgave på NHH viser Balder Belsvik og Erlend Ramberg (2023) at nordmenn som flyttet ut, skifter sine porteføljer fra tidligere å ha vært overvektet i norske selskaper til å investere mesteparten av formuen utenfor Norge.
Formuesskatten reduserer derfor tilgangen på privat kapital her i landet.
Så hva er alternativet til formuesskatten?
Mine NHH-kolleger Jøril Mæland og Karin Thorburn vil fjerne formuesskatten og er opptatt av fordeling. Men de foreslår ikke alternative og like treffsikre forslag til omfordeling, skriver Guttorm Schjelderup i DN.
Norge har forsøkt å erstatte den manglende privatkapitalen med ulike såkornfond og investeringsstøtteordninger. Riksrevisjonen (2016), blant andre, har vist at dette har vært dyre og til dels feilslåtte ordninger. Det vil være mer effektivt å fjerne formuesskatten.
Formuesskatten slår aller hardest når et selskap blir børsnotert. Da må gründeren umiddelbart betale skatt på nåverdien av hele den forventede fremtidige kontantstrømmen. Dette kan være svært store beløp, og krever at gründeren selger seg ned – og kanskje taper kontroll – for å kunne betale skatten.
Gründere med gode rådgivere ser dette på et tidlig stadium. Noen velger bort veksten som børsnotering og kapitalinnhenting kunne gitt, mens andre flytter ut av Norge lenge før selskapet er utviklet.
Formuesskatten er blitt mye høyere de seneste ti årene grunnet økninger i både grunnlaget og skattesatsen. Strømmen av ressurssterke og initiativrike nordmenn som flytter ut av Norge har derfor økt. Det nye forslaget til exitskatt forsterker problemet. Utflyttingen leder ikke bare til mindre kapital, men også til drenering av gründerkompetanse.
Er det ingen som ønsker å vite hvordan den norske selskapsskatten faktisk fungerer?
De sterke reaksjonene som kom da NRK la frem sin berømte sak om hvor lite selskaper betalte i skatt viser mer enn noe annet at skattedebatten i Norge har utviklet seg til en slags barnslig slåsskamp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
Det er ikke nok med en god idé og penger for å lykkes. Gründere trenger også hjelp fra profesjonelle investorer og andre, etablerte gründere for å kunne utvikle en idé til en stor og lønnsom bedrift.
Rundt fremgangsrike gründere vokser nye oppstartsselskaper frem. Internasjonale studier (Sorenson mfl., 2018, 2024) viser at gründerne foretrekker å investere i sin nærhet, da aktivt eierskap krever fysisk tilstedeværelse og et kontaktnett for å hente kapital og rekruttere medarbeidere.
Når dyktige gründere flytter fra Norge mister vi mye kompetanse og gründerinfrastruktur som er så viktig for at andre skal lykkes.
Sverige fjernet formuesskatten i 2007 for å snu flyttestrømmen. Vi ser nå resultatet ved et sterkt gründermiljø og mange nye, suksessfulle vekstselskaper. Ifølge Startup Genome rangeres gründerøkosystemet i Stockholm nummer fem i Europa, mens Oslo ligger langt bak på 25. plass (av 30).
Det haster å få i gang omstilling og nye næringer som vi skal leve av etter oljen. Det krever at politikerne ser betydningen av privat kapital og gründermiljøer.
For å få gründere og investorer til å satse og bli i Norge må formuesskatten og den nye utflyttingsskatten fjernes.