Det er en alvorlig, faglig feil i beregningen av kostnadene for kjernekraft i forhold til andre energiformer, og den gir for høye energikostnader ved bruk av kjernekraft.
Finn Kinserdal
Rystad regner feil – overdriver kostnadene for kjernekraft
En faglig feil i beregningene i Rystad-rapporten gir for høye kostnader for kjernekraft sammenlignet med andre energiformer, skriver Finn Kinserdal i DN.
Jeg har hverken tung innsikt i kjernekraft versus alternative energiformer, eller sterke synspunkter i saken. Men jeg har innsikt i og synspunkter på verdsettelse.
Så da en av mine flinke studenter spurte hvorfor i all verden Rystad Energy hadde brukt høyere rente – diskonteringssats – for kjernekraft enn de andre energiformene, tok jeg en kikk på den mye omtalte rapporten. I tillegg har jeg konferert med min gode kollega Bjarne Møller, og vi er ikke i tvil: Det er en alvorlig, faglig feil i beregningen av kostnadene for kjernekraft i forhold til andre energiformer, og den gir for høye energikostnader ved bruk av kjernekraft.
Neste krise? Næringseiendom i renteskvis
Markedet er nervøst – hvor treffer krisen denne gang? Jeg tror den snart kommer i næringseiendom. Stikkord: femårige fastrentelån som må refinansieres, skriver NHH-forsker Finn Kinserdal i DN.
Rystad har foretatt en omfattende vurdering for den mest aktuelle kjernekraftutbyggingen i Norge: små modulære reaktorer (SMR). Alle energiproduksjon har sine ulemper, men et viktig spørsmål er konkurransedyktigheten – altså kostnad per produsert megawattime (MWh) – for kjernekraft versus andre energiformer.
Rystad konkluderer (på rapportens side 70) med at SMR-kjernekraft vil bli vesentlig dyrere enn solkraft og ulike former for vindkraft: 97 euro og høyere per MWh for SMR-kjernekraft, mot henholdsvis 75 euro for solkraft, 64 euro for flytende havvind, 51 euro for bunnfast havvind, og 30 euro for landvind. Alle tall målt i reelle 2023-størrelser, men i 2040 når en antar at SMR- kjernekraftverk kan stå ferdig.
- Rystad har benyttet fem prosent avkastningskrav på vind og sol (ifølge en fotnote på side 70).
- For kjernekraft bruker Rystad syv prosent avkastningskrav (side 28–30).
- I en måling av rentesensitivitet er det brukt en rente på fire prosent for landvind og gass og syv prosent for kjernekraft (side 99).
Betyr det noe om man bruker syv prosent versus fem prosent?
Lat AI avslører regnskapsjuks
Kunstig intelligens er mye flinkere til å avslører svindel og regnskapsjuks enn tradisjonelle analysemetoder. En AI som fikk prøve seg på historiske tall mente det foregikk regnskapsjuks i åtte av ti år før Wirecard- svindelen ble avslørt.
Ja, absolutt, fordi kjernekraft har så lang levetid – opp til 60 år, ifølge Rystad (side 101). Reduksjon fra syv prosent rente til fem prosent gir alt annet like en enhetskostnad for kjernekraft grovt anslått til 65–70 euro per MWh; altså lavere enn solkraft og omtrent det samme som for flytende havvind.
Hvorfor denne forskjellen?
Jo, det forklarer Rystad – i rapporten og i senere epostkorrespondanse – med at utbyggingskostnadene for kjernekraft er høyst usikre, og historien har vist at det har vært vesentlige kostnadsoverskridelser. Derfor er det gjort et ekstra risikopåslag for kjernekraft versus sol, vind etc., hvor utbyggingskostnadene hevdes å være mindre usikre.
Men Rystad har allerede tatt høyde for usikkerheten i utbyggingskostnadene i sine kalkyler. I nesten all fremstilling vises investeringene for kjernekraft med et intervall – og tilhørende kostnad per MWh som et intervall.
Påvirker inflasjonen aksjemarkedet?
Inflasjonsspøkelset truer. Da vil aksjemarkedet synke og du må holde deg unna vekstaksjer og heller fokusere på verdiaksjer, sies det. Ja, sier mange og nikker. Men skjønner de egentlig hvorfor?, spør Finn Kinserdal i Kapital.
Dermed blir det utvilsomt dobbeltregning å ta hensyn til usikkerhet i utbyggingskostnad både i kontantstrømmen – «over streken» – og i diskonteringssatsen – «under streken».
Denne dobbeltregningen er en stygg faglig feil.
Uansett er det faglig tvilsomt å øke diskonteringssatsen for kontantstrømmene på grunn av usikkerhet i investeringskostnadene: Man «straffer» en inntektsstrøm i opp mot 60 år for en usikkerhet man kun har i oppstarten. Når investeringen er foretatt og beløpet kjent, er det ingen grunn til å ha en et risikopåslag for fremtidige inntektsstrømmer.
Denne dobbeltregningen er en stygg faglig feil.
Finn Kinserdal
Usikkerhet i investeringskostnadene må anses som en spesifikk prosjektrisiko som man håndterer i kontantstrømmene – «over streken» – og ikke som en systematisk risiko som man håndterer i avkastningskravet – «under streken».
I utgangspunktet må man forvente at sol, vind og kjernekraft opererer i samme markeder, har omtrent samme operasjonell risiko og dermed omtrent samme systematiske risiko og rentepåslag og avkastningskrav. Det kan tenkes at investorer vil oppfatte attraktiviteten og risiko ved kjernekraft som ulik sol, vind og annet, men da får Rystad begrunne det.
Bedre analyser med nye leasing-regler?
IFRS har som ambisjon å være såkalt useful for the users. Men er de nye leasing-reglene egentlig mer nyttige enn før for banker eller investorer?, spør Finn Kinserdal i Kapital.
Kjernekraft kan for eksempel ha høyere politisk risiko over tid; fare for krav om nedstengning om det skjer flere ulykker osv. Men sol og vind representerer svingende energitilførsel og kan tenkes å prises lavere eller mer variabelt enn stabil energitilførsel som kjernekraft; noe som kan tilsi høyere avkastningskrav for sol og vind.
Og man bør vel kunne inngå fastpriskontrakt for utbygging av kjernekraft – slik at denne usikkerheten for investeringskostnaden kan dras ned?
Innlegget var først publisert i DN 8. januar 2024.