Private equity-fond skaper verdi totalt sett, men det ser ut til at de fleste fordelene tilfaller forvalterne, ikke investorene, skriver førsteamanuensis Carsten Bienz.
Private equity (PE) er blitt en av de mest omdiskuterte eierformene i Norge og resten av verden. PE lokker investorer med løfter om høy avkastning. Ny forskning viser at PE-fond ser ut til å skape verdi totalt sett, men det meste av overskuddet havner hos lederne som driver disse fondene, ikke hos investorene.
For to år siden stilte Financial Times det provoserende spørsmålet:
«Where are all the Ferraris of the investors into PE?»
Debatten som fulgte FT-artikkelen, var bemerkelsesverdig. Det som var utelatt fra diskusjonen var følgende: Hva skal investorene egentlig få?
Økonomer er enige om det faktum at de som sitter på knappe eiendeler, vil kunne kreve priser som overstiger det som ville vært mulig i et konkurransedyktig marked - en iPhone koster mer enn en mobil med et ukjent navn. Hvorfor skal finansmarkedene være annerledes i denne sammenheng?
Vi kan ta et enkelt eksempel: Forestill deg at du investerer 100 kroner. Risikoen for investeringen antyder at det kreves en avkastning på 10 prosent. Du bør investere hvis du kan forvente å få tilbake minst 110 kroner neste år. Hva skjer hvis fondsforvalteren din konsekvent klarer å gjøre dine 100 kroner om til 120 kroner?
De fleste av oss ville forvente å få denne «overprestasjonen» eller overskuddsavkastningen. Men hvorfor skal fondsforvalteren gi fra seg de 10 ekstra kronene? Hun vil overføre denne fordelen til investorene sine kun hvis markedet tvinger henne til å gjøre det, for eksempel gjennom konkurranse. Hvis hun er den eneste fondsforvalteren som er så dyktig, tyder konkurranse om ferdighetene hennes på at hun vil beholde all overprestasjon gjennom gebyrer og avtaler om delt fortjeneste.
Det er mange investorer som ønsker å gå inn i private equity, men fordi det er knapphet på fondsforvaltere med unik kunnskap om PE, ender fordelene ved investeringen opp hos dem. Derfor bør vi ikke bli overrasket over å finne både høye gebyrer og bruk av suksesshonorarer i PE-bransjen.
Hva forteller dataene oss?
I gjennomsnitt kan en PE-investor forvente en netto avkastning litt høyere enn det S&P 500, den ledende amerikanske aksjeindeksen, ville ha gitt. Jeg tror ikke dette er en tilfeldighet.
Det faktum at hele den ekstra avkastningen ender opp hos PE-fondsforvalterne er da kanskje ikke så overraskende. Investorene får nok for ikke å foretrekke S&P over PE, men ikke mer.
Gjør dette private equity uinteressant for investorer?
Hvis du tenker det, misforstår du meg. PE-investeringer kan fortsatt være en interessant investeringsform hvis du tror at det eksponerer investorer for markedssegmenter som ikke kan nås gjennom investeringer i det offentlige markedet, eller hvis du tror at du er flink til å velge PE-fondsforvaltere.
S&P 500-lik avkastning utelukker derfor ikke investeringer i private equity.
Du bør bare gjøre det med realistiske forventninger;nemlig at markedet gir investorene akkurat den avkastningen som vi skulle forvente, men ikke mer.
Innlegget var først publisert i Finansavisen 24. februar 2024.