Unyansert om skatt
Skatteutvalget legger opp til en reform som gjør at det vil lønne seg mer å jobbe, særlig for dem med nokså lav lønn eller høy lønn. Vi har ikke glemt at økt moms kan trekke motsatt vei.
Enig med Civitas Fasting om nullskattytere
Begrepet nullskattyter bør ut av debatten, skriver NHH-professor ved Senter for skatteforskning, Jarle Møen.
«Nullskattytere må avskaffes som begrep» skriver Civitas Mathilde Fasting i DN 2. februar. Jeg er så sjelden enig med Fasting at det er verdt en notis i avisen.
Fasting skriver at å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital ikke vil gjøre det «mulig for en formuende enkeltperson å slutte å betale skatt mange år etter hverandre». Det fremkommer i en analyse Civita har gjort sammen med Ny Analyse og BI.
«Det at bedrifter går med tap i enkeltår, eller at noen i enkeltår velger å leve av oppsparte midler, kvalifiserer ikke til å bli omtalt som nullskattyter», skriver hun.
Hovedpoenget er altså at begrepet nullskattyter ikke gir et riktig bilde når vi kun analyserer skattestatistikk for enkeltår. Sett over en lengre tidshorisont er det få som ikke betaler skatt i det hele tatt.
Jeg er enig i dette, men jeg synes ikke Fasting går langt nok i sin kritikk. Nullskatteyterbegrepet bør ut av debatten også når vi analyserer skattebelastning over tid. Hvorfor er statistikk over antall nullskattytere lite opplysende?
Fordi null i denne sammenheng er en tilfeldig valgt grense.
Det å dele befolkningen inn i de som betaler «null» og de som betaler «mer enn null», tar søkelyset vekk fra et viktig og ukontroversielt premiss i skattepolitikken: «Skatt bør fordeles etter skattyternes evne til å bære den» (Skatteutvalgets prinsippkapittel NOU 2022:20, s 16).
For å vurdere i hvilken grad skatteevneprinsippet etterleves, er det ikke antall nullskattytere som er relevant, men hvor mye ulike skattytere betaler i skatt som andel av sin inntekt.
I årets statsbudsjett finner vi en figur som viser hvordan progressiviteten i det norske skattesystemet – altså at personer med høy inntekt betaler en større andel av inntekten i skatt enn personer med lav inntekt – har utviklet seg siden 1994 (Prop. 1 LS 2023–2024, figur 2-22): Den har økt, men skattesystemet er fortsatt ikke progressivt helt i toppen av inntektsfordelingen.
Skatteprovenyet fra formuesskatt på næringskapital utgjør omkring 20 milliarder kroner. Fjerning av formuesskatt på slike investeringer vil være en stor og målrettet skattelette til de aller rikeste. Det vil redusere progressiviteten kraftig.
Skatteutvalg med tydelig NHH-avtrykk
Skatteutvalget leverte denne uken utredningen «Et helhetlig skattesystem». NHH-forskere fra tre ulike institutter, i tillegg til styreleder Karen Helene Ulltveit-Moe, var medlemmer i vinterens mest omtalte NOU.
Det er avveiningen mellom denne fordelingspolitiske prioriteringen og eventuelle samfunnsøkonomiske gevinster av at de aller rikeste får beholde mer penger selv, som er relevant.
Grunnen til at det er vanskelig å få til et progressivt skattesystem uten formuesskatt, er at høyinntektsgruppene har et stort innslag av kapitalinntekter. «Formuesskatten styrker derfor omfordeling og er et viktig supplement til fordelingseffektene av inntektsskatten», skriver skatteutvalget i sitt vurderingskapittel (NOU2022:20, kap. 10.2.7).
Et samlet utvalg ville gi lettelser i skatten, men mente at «hensynet til både effektivitet og omfordeling forsvarer en egen skatt på formue». Utvalget mente også at «skatten bør forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget og gjøre verdsettelsen av ulike formuesobjekter likere». Begrunnelsen var at «bredest mulig grunnlag og færrest mulige unntak gir lavest mulig samfunnsøkonomisk effektivitetstap».
Vil ha mer forskning og utvikling i næringslivet
Regjeringen vil ha større fart i FoU-arbeidet i næringslivet, og en ny strategi er på vei. Malin Arve og Jarle Møen og resten av fagekspertgruppen skal bidra til at strategien blir kunnskapsbasert.
Å fjerne formuesskatt på næringskapital går i stikk motsatt retning. Det vil ikke bare svekke skattesystemets fordelingsegenskaper, men også effektiviteten i norsk økonomi. Effektivitetstapet skyldes at skatterabatter gir incentiver til å vri investeringene bort fra sin beste anvendelse før skatt og over mot formuesobjekter som er lavt verdsatt.
Innlegget var først publisert i DN 5. februar 2024.