«Hvis en ser bort fra effekten på sparing, gjør det ingen forskjell om husholdningene beskattes 1000 kroner gjennom inntektsskatten eller merverdiavgiften»
Kvaløy, Møen, Torvik
Unyansert om skatt
Skatteutvalget legger opp til en reform som gjør at det vil lønne seg mer å jobbe, særlig for dem med nokså lav lønn eller høy lønn. Vi har ikke glemt at økt moms kan trekke motsatt vei.
Espen R. Moen og Gisle James Natvik diskuterer i en kronikk 3. januar om Skatteutvalget ser skatt på arbeid og merverdiavgift i sammenheng. De påpeker et velkjent og viktig teoretisk poeng, at skatt på konsumgoder også påvirker arbeidstilbudet.
De skriver: «For en arbeidstager spiller det nemlig liten rolle om skatten betales når pengene mottas eller brukes».
Skatteutvalget slår fast det samme på s. 324: «Hvis en ser bort fra effekten på sparing, gjør det ingen forskjell om husholdningene beskattes 1000 kroner gjennom inntektsskatten eller merverdiavgiften». Det er altså ingen uenighet mellom Moen/Natvik og Skatteutvalget om dette.
Det er fint at Moen og Natvik løfter frem og utdyper betydningen av konsumskatter, men i konklusjonene skriver de med for bred penn. De hevder at Skatteutvalgets forslag innebærer at «for dem som allerede er i jobb, blir det mindre å tjene på å jobbe mer».
Jo, det lønner seg å vente med å ta utbytte
Empirien viser at kapitalen hoper seg opp i selskapene og at aksjonærene tar lite utbytte, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i en replikk i den pågående DN-debatten.
Slik vi ser det, kritiserer de Skatteutvalget for ikke å se ulike skatter i sammenheng, samtidig som de selv generaliserer virkningen av utvalgets mange forslag, basert på en enkelt effekt: Økt merverdiavgift på noen varer reduserer isolert sett det en får igjen for å jobbe mer.
I tillegg diskuterer ikke Moen og Natvik kravet om provenynøytralitet. Kronikken gir ingen hint om hvilke skatter de vil øke som ikke gir en tilsvarende virkning.
I utvalgets forslag vil virkningen på arbeidstilbudet til de som allerede jobber være positiv for de med forholdsvis lav lønn og de med forholdsvis høy lønn. Virkningen for de andre er neppe sterk, hverken i den ene eller andre retningen. Dette er diskutert i kapittel 16, og utvalget legger ikke skjul på at det er usikkerhet knyttet til denne kategorien.
Vi mener at forutsetningene som utvalgets beregninger bygger på, er tydelige, men Moen og Natvik har helt rett i at tabellene ikke tar hensyn til effekten av økt merverdiavgift på arbeidstilbudet. Den effekten på relative priser som Moen og Natvik er bekymret for, ville imidlertid blitt dempet av en inntektsvirkning som de ser ut til å overse.
Slik vi ser det, kritiserer de Skatteutvalget for ikke å se ulike skatter i sammenheng, samtidig som de selv generaliserer virkningen av utvalgets mange forslag.
Kvaløy, Møen, Torvik
Skal en beregne hvordan merverdiavgiften virker på arbeidstilbudet, må en videre ta stilling til hvor mye av en økning som slår gjennom i prisene, hvordan forbruksmønsteret av ulike varer er for ulike inntektsgrupper, samt en rekke andre forhold.
Vi viser til rapporten for en diskusjon av helheten i utvalgets foreslåtte reform. Skatteutvalget har forslag som, både på kort og lang sikt, gjør det mer lønnsomt å jobbe mer for de som allerede jobber.
Vi vil særlig trekke frem utvalgets tiltak overfor de som kan kombinere pensjon og arbeid. I fremtidens arbeidsmarked blir dette en stor gruppe, og de får vesentlig redusert marginalskatt på arbeidsdelen av inntekten.
«Same procedure as last year?»
Også i fremtiden får vi skatteutvalg som foreslår økt boligbeskatning uten å bli hørt. Se bare hva som skjedde med forslagene fra ekspertutvalget i 2003 skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
På lengre sikt gir dessuten reformforslaget et betydelig merproveny som utvalget anbefaler brukes til å redusere generelle, vridende skatter. Dette vil kunne gi en reduksjon i marginalskatten for arbeids- og næringsinntekt med opptil to prosentpoeng – utover den reduksjonen som allerede ligger inne.
Samlet sett er vi derfor trygge på at Skatteutvalget legger opp til en reform som gjør at det vil lønne seg mer å jobbe.
Samlet sett er vi derfor trygge på at Skatteutvalget legger opp til en reform som gjør at det vil lønne seg mer å jobbe.
Kvaløy, Møen, Torvik
Det er godt belegg i forskning for at den såkalt ekstensive marginen, altså at det skal lønne seg å være i jobb versus ikke å være det, både er viktig og mulig å påvirke. Når det måtte prioriteres, har utvalget derfor prioritert dette høyt. Det er også tverrpolitisk enighet om å bekjempe utenforskap.
Til slutt vil vi fremheve at det er positive effektivitetsvirkninger knyttet til de fleste av utvalgets inndekningsforslag, selv om de betraktes isolert – som flat moms, nøytral boligbeskatning, økte miljøavgifter og så videre.
Det norske skattesystemet må rigges for de utfordringene norsk økonomi står overfor i de neste tiårene. Det krever en helhetlig reform. Det har vært Skatteutvalgets hovedfokus. Samtidig sitter ikke Skatteutvalget med hele fasiten på hva som er de beste løsningene. Utvalgets rapport er sendt på høring, og vi er sikre på at Moen, Natvik og andre vil ha gode forslag til hvordan en kan prioritere innenfor en provenynøytral ramme.