«Nave», fra 2012, er ett av mine favorittord.
Gisle Andersen
Årets nyord er beredskapsvenn
NHH-professor Gisle Andersen sjekker ut flere tusen nyord hvert eneste år. Få med deg årets nyord og alle vinnerne fra 2009 til 2024.
Nyord gjennom historien
2009: Hvileskjær
2010: App
2011: Ytringsansvar
2012: Nave
2013: Sakte-tv
2014: Fremmedkriger
2015: Det grønne skiftet
2016: Hverdagsintegrering
2017: Falske nyheter
2018: Skjebnelandsmøte
2019: Klimabrøl
2020: koronaen
2021: Sportsvaske
2022: Krympflasjon
2023: KI-generert
2024: Beredskapsvenn
Kåringen av årets nyord er blitt en ordentlig stor begivenhet for alle språkinteresserte.
– Det er alltid kjekt når folk engasjerer seg i ordene. Og det er forskningsmessig interessant.
NHH-professor Gisle Andersen har studert språklige nyskapninger siden 2009. Da laget han sin egen liste med nyord. Siden den tid har Språkrådet vært prosjekteier, men Andersen er fremdeles landets nyord-ekspert og helt sentral i utvelgelsen.
Beredskapsvenn vs. tekstlikhet
– Hva tenker du om årets nyord?
– «Beredskapsvenn» er veldig aktuelt. I disse krisetider må vi være forberedt. Da kan det være lurt å ha avtaler med familie, en venn eller en nabo slik at det er lettere å løse problemer med mangel på mat og strømbrudd, for eksempel. Dette er anbefalt av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), og ordet er blitt en del av samfunnsdebatten knyttet til egenberedskap.
På neste plass på listen ligger nyordet «tekstlikhet».
– Jeg er veldig begeistret for dette ordet på grunn av dets aktualitet. Dette er kanskje lettere for folk å gjenkjenne enn årets nyord, sier forskeren ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH.
Tidlig på vinteren 2024 ble det virkelig fart i bruk av ordet «tekstlikhet» i mediene, da utdanningsministerens masteroppgave kom i søkelyset. Det endte med at hun gikk fra jobben. Våren 2024 kom, og da var det helseministerens masteroppgave som ble sjekket.
Andersens favorittord
– I opp gjennom nyord-historien. Hva er grom-ordet?
– «Nave», fra 2012, er ett av mine favorittord. Det har aldri vært så mye blest om et nyord siden det. Det er både kreativt og språklig veldig godt. Det er konsist og betegnende for det ungdommen sa de drev med. At de tar seg et friår, med støtte fra NAV. For en språkprofessor er slike orddanningstyper artig. Det er mer interessant, språklig sett, når et akronym (NAV) blir til verbet «nave», enn når to substantiver er satt sammen, som er den vanligste formen for nyorddanning i norsk.
– Hva med ord du ikke er så fornøyd med, sett i ettertid?
– Ordet fra 2018, «skjebnelandsmøte», synes jeg personlig ikke var et spesielt godt valg. Det døde fort hen. Debatten rundt ordet fikk ikke det momentet vi ønsket.
Media brukte «skjebnelandsmøte» i forkant av KrFs sitt ekstraordinære landsmøte, der partiet valgte FrP, Høyre og Venstre som mulige regjeringspartnere – og Knut Arild Hareide gikk av som partileder.
Ordet fra 2018, «skjebnelandsmøte», synes jeg personlig ikke var et spesielt godt valg.
Gisle Andersen
Database: norske avistekster
Professor Andersen og Språkrådet baserer seg på en solid, empirisk metode.
De henter inn og analyserer store mengder ord og tall fra tekstkorpuset (databasen) Norsk Aviskorpus, som brukes i språkforskning. Basen inneholder artikler fra nasjonale og regionale aviser og oppdateres kontinuerlig. Systemet kan trekke ut nye ord og ordsammensetninger og det registrere hvor ofte nyskapningene er brukt det siste året.
For å komme på ti-på-topp-listen, må nyordet ha vært brukt gjentatte ganger og i forskjellige tekster.
Frekvens og spredning
– Den finner altså noe den ikke har sett før?
– Ja, nettopp. Det er en del rusk, som vi luker ut, men absolutt, systemet fanger opp nye ord som går igjen.
En faktor til er viktig; dispersjon. Ordet må ha en spredning.
– For at et nyord skal være kandidat, må det brukes på tvers av aviser og ikke bare være knyttet til én avis eller én journalist.
– Vi sjekker ut alle kandidatene, kanskje så mange som 5 000 – og jobber oss gjennom listen, setter en hake ved de som ser mest interessante ut, for å undersøke videre.
Nærmer seg topp-kandidatene
– Neste steg er å lage en lang liste av ord som vi vurderer å ta med. Da ligger vi på cirka 60 mulige nyord. Vi har alltid veldig mange aktuelle kandidater.
Når jobben er gjort, sitter de igjen med en liste på ti ord, der vinneren kåres.
I år har de sjekket et par tusen ord. Det er ikke bare spredning og hyppighet som er kriteriene.
– Det må være en god språklig nyskapning. Og ikke minst, vi vurderer de ut fra viktighet. Ordene skal være aktuelle. De skal helst være betegnende for året vi har lagt bak oss. De skal være emblematiske, som vi sier. Nyordene skal kunne stå seg, de bør ha en framtid.
«Askefast» er sterkt. To journalister brukte dette på samme dag, uavhengig av hverandre.
Gisle Andersen
Askefast, koronaen
– Til slutt, kan du gi oss noen andre godbiter?
– «Askefast» er sterkt. To journalister brukte dette på samme dag, uavhengig av hverandre. I senere tid fått nydanninger som likner, som ferjefast og hyttefast.
Nyordet fra 2010 viser til at flytrafikken ble stoppet på grunn av askenedfall fra vulkanutbruddet på Eyjafjallajökull.
NHH-professoren er også veldig fornøyd med 2020:
– «koronaen». Korona er egentlig en fagterm, men ble «avterminologisert» og gjort til folkeeie. Med liten k og i bestemt form. På samme måte som da folk spurte «hva gjorde du under krigen?», og alle skjønte nøyaktig hvilke år det dreide seg om, tror jeg at det på sikt også blir «hva gjorde du under koronaen»?