– Ambisiøs og politisk relevant forskning
Ole Kristian Dyskeland har mottatt Samfunnsøkonomenes pris for beste PhD-paper. Stipendiaten fra NHH fikk prisen sammen med John S. Lilletvedt fra UiB.
– Ambisiøs og politisk relevant forskning helt i forskningsfronten, uttaler komiteen som ga prisen på 3 000 kroner til de to stipendiatene.
Stipendiater fra UiB og NHH
Da Samfunnsøkonomene nylig holdt sitt årlige forskermøte, var Ole Kristian Dyskeland, stipendiat ved Institutt for foretaksøkonomi, og John Sæten Lilletvedt, stipendiat ved Universitetet i Bergen, invitert til å presentere sin nyeste forskning.
Det gikk så bra at Samfunnsøkonomene ga dem belønning og heder for arbeidet.
– Det er selvfølgelig svært motiverende å se at arbeid man har brukt tid på, anerkjennes som verdifullt, sier Dyskeland.
Han er andreforfatter på paperet «Do Capacity Constrained Bots Collude?», som ble presentert på konferansen.
Komiteen trekker spesielt fram at artikkelen bygger på nyere forskning som undersøker om algoritmisk prissetting kan føre til kollusjon, en samordning mellom aktører i markedet, et tema med klar policy-relevans.
Bekymring for konkurransepolitikken
– En generell bekymring for konkurransepolitikken er at aktørene finner enighet om eller måter å sette høyere priser enn om de setter prisene for å være mest mulig konkurransedyktige, sier Dyskeland.
Forlot næringslivet for en PhD i finans
Ett eksempel er Konkurransetilsynets bekymring for prisjegere i dagligvaremarkedet.
– Med internetthandel og plattformer som på Amazon i utlandet, kan bedriftene outsource selve prissettingen til prissettingsalgoritmer, eller boter. Det pågår en diskusjon blant konkurranseøkonomer om dette egentlig er en slik mekanisme for å dempe konkurransen. Vi tester og utfordrer et nokså kjent paper som påstår at det er slik, ved å legge til noe så enkelt som at botene må tenke på at det er begrenset inventar de kan selge, utdyper stipendiaten.
Komiteen som ga prisen, mener dette er spesielt aktuelt i lys av økt bruk av kunstig intelligens i markeder og bekymringer for at dette kan være negativt for forbrukerne.
Tester prissettingen
– Hva finner dere i denne studien?
– Vi finner at prisene er stabile på et høyere nivå enn om man hadde frikonkurranse. Dette er ikke nødvendigvis noe som er ulovlig eller direkte problematisk som sådan. Det kan forklares blant annet av at botene har begrenset inventar de kan selge, sier Dyskeland.
Hvorfor klarer noen bedrifter å få til en digital transformasjon raskere enn andre?
Lilletvedt og NHH-stipendiaten bruker derfor en test hvor de tvinger én av botene til plutselig å sette en lavere pris. Da kan de se hvordan rivalen responderer i ettertid.
– Dersom det er slik at den ene boten som setter ned prisen for å stjele konkurrentens kunder blir straffet ved at den andre boten sørger for lave priser og lav profitt i etterkant, vil det være tegn på at botene har utviklet problematiske prissettingsstrategier. Vi finner ikke at responsen på et prisdropp er en slik straff.