Bram Timmermans
Bram Timmermans er professor ved Institutt for strategi og ledelse og leder for forskningssenteret DIG, NHH.
AI og GenAI vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som ikke tar AI og GenAI i bruk, vil bli erstattet av dem som gjør det.
Bram Timmermans er professor ved Institutt for strategi og ledelse og leder for forskningssenteret DIG, NHH.
BDO-studien i Dagens Næringsliv den 5. mars, viser at norsk næringsliv er langt mindre forberedt for AI enn hva vi trodde. Mens verden tar kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) i bruk, er de fleste norske ledere tilbakeholdne.
AI og Generativ AI er som en tsunami og vil påvirke alle bransjer samtidig. Det betyr to ting. For det første vil endringstakten være raskere enn noen gange før. For det andre betyr det at ledere ikke vil kunne lære av andre bransjer før de handler. Da er det problematisk at bare 11 prosent av norske bedrifter har investert i denne teknologien de siste 12 månedene.
Når 60 prosent av lederne uttrykker at de ikke forventer at AI eller GenAI vil endre arbeidsmetodene i deres selskaper, reflekterer dette en undervurdering av teknologiens påvirkningskraft. Selv om «stikke hodet i sanden»-strategien har fungert tidligere, vil det kunne være dødelig nå. Derfor tror vi at BDO-studien mer speiler lederes mangel på kunnskap om hvordan innføre teknologien, enn vilje til det samme.
Her er tre råd for ledere som ser etter måter å begynne å innføre AI og GenAI i sin organisasjon.
For det første bør ledere starte med å skaffe seg grunnleggende kunnskap om AI og GenAI. Forstå hvordan disse teknologiene kan anvendes i deres spesifikke industri. Dette inkluderer ikke bare de tekniske aspektene, men også etiske betraktninger, datamaskinbehandling, og mulige påvirkninger på forretningsoperasjoner. I tillegg kan opplæringsprogrammer for ansatte legge til rette for en enklere integrasjon og bruk av disse teknologiene.
For det andre må man identifisere områder innenfor organisasjonen hvor AI og GenAI kan ha størst verdi. Dette innebærer å analysere nåværende forretningsprosesser, kundebehov, og markeds trender. Ledere bør fokusere på problemer som disse teknologiene kan løse, slik som å forbedre kundeservice, optimalisere operasjoner, eller innovere produkter og tjenester. Det er avgjørende å sette klare mål og suksesskriterier for AI-initiativer.
For det tredje må man begynne med pilotprosjekter for å håndtere risikoer og lære fra praktisk erfaring. Småskala initiativer tillater justeringer og forbedringer før implementering i full skala. Ledere bør fremme en kultur for innovasjon og oppmuntre til eksperimentering. Med økt selvtillit og kompetanse, kan man gradvis skalere AI og GenAI-applikasjoner, innlemme dem dypere i forretningsstrategier og prosesser.
Sammenligningen av AI og GenAI med en tsunami er ikke tilfeldig. Disse teknologiene vil endre landskapet i alle bransjer. Forskning viser at AI og GenAI ikke bare forbedrer produktiviteten og skaper effektiviseringsgevinster, men også øker personal- og kundetilfredsheten.
Til alle ledere der ute vil vi si: det er på høy tid å revurdere din tilnærming til AI og GenAI. Dette er ikke tiden for å stå på sidelinjen. Det er tiden for å handle, innovere og innpasse disse transformative teknologiene i din virksomhets strategi og daglige drift.
Det er tre typer ledere: de som får det til å skje, de som ser at det skjer, og de som lurte på hva som skjedde. BDO-studien er en klar advarsel til alle i norsk næringsliv.
Vi må ikke lure på hva som skjedde.
Innlegget var først publisert i kundeavisen.no 15. april 2024.