Vi bør derfor finne ut hvordan vi kan øke åpenheten knyttet til eierskap av andre aksjer.
Ole-Andras Elvik Næss
Mer åpenhet om politikere og aksjer er veien å gå
Hvis noen politikere virkelig ønsker å berike seg selv i aksjemarkedet, vil de nok heller gjøre det indirekte gjennom eierskap i andre selskap enn å kjøpe og selge børsnoterte aksjer personlig.
Avsløringene om politikeres handler i børsnoterte selskap har med rette vakt stor oppmerksomhet. Men vi må ikke glemme at en av grunnene til at vi i det hele tatt får vite hva som har skjedd er at det er stor grad av åpenhet rundt store handler og eierskap av børsnoterte aksjer.
Offentligheten får derimot vite svært lite om hva som skjer når politikere eier aksjer i andre selskap, selv om det er i slike selskap det er mulig å tjene de største pengene. Vi bør derfor finne ut hvordan vi kan øke åpenheten knyttet til eierskap av andre aksjer.
Jeg vil bruke to eksempler fra ledende politikere som illustrasjon. Det er overhodet ingenting som tyder på at disse politikerne har gjort noe feil, eller misbrukt sin rolle på noen som helst måte, men i begge sakene brukes dårlige bortforklaringer for hvorfor eierskapet er uproblematisk heller enn å være åpen om de potensielle problemene knyttet til eierskap.
- Næringsminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet er største eier i Vestre as, som blant annet selger utemøbler til offentlige rom. Da han begynte som minister gikk han ut av styret og den daglige ledelsen, og dette blir brukt som begrunnelse fra regjeringen for hvorfor dobbeltrollen er akseptabel.
Dersom man kun er bekymret for at Vestre as vil gjøre tiltak til fordel for næringsminister Vestre, så kunne dette vært en fullverdig løsning. Men man er gjerne også bekymret for at andre aktører vil prøve å påvirke næringsminister Vestre gjennom å kjøpe utemøbler fra Vestre as.
Siden Vestre as har høye marginer, så vil faktisk en relativt stor del av pengene ende i lommene til Vestre.
Alle ledende politikere som eier selskaper vil møte samme utfordringer som Vestre, men det er en dårlig bortforklaring at de potensielle problemene ved en slik rolleblanding forsvinner bare fordi Vestre går ut av den daglige driften.
Alle ledende politikere som eier selskaper vil møte samme utfordringer som Vestre.
Ole-Andreas Elvik Næss
- En annen ledende politiker, Nikolai Astrup fra Høyre, eier en fjerdedel av familieselskapet Pactum, som har investert milliardbeløp i børsnoterte aksjer, andre selskaper og eiendom.
Astrup argumenterer med at han som stortingsrepresentant ikke har tilgang til informasjon som ikke er offentlig kjent. Men Astrups rolle som ledende Høyre-politiker – til og med energipolitisk talsmann- medfører tilgang på informasjon som ikke er kjent for offentligheten.
Skattedebatten bør over i et nytt spor
Skattedebatten bør dreie seg mer om hvordan systemet kan sikre at kapitaleiere betaler «sin del» av skattene, men uten at skattene hindrer lønnsomme investeringer.
Aksjemarkedet forstår nemlig at opposisjonspolitikere også sitter på verdifull informasjon – spesielt når landet har en mindretallsregjering. For eksempel falt lakseaksjene kraftig i vår da det ble offentlig kjent at opposisjonen ikke gikk med på forlik om lakseskatten. Dette er åpenbart informasjon som mange medlemmer av den politiske opposisjonen var kjent med før nyheten ble offentlig kjent.
Astrups rolle er potensielt utfordrende siden familieselskapet hans i betydelig grad investerer i nettopp laks og energi.
Jeg har analysert familieselskapets handler i børsnoterte selskap i første kvartal i år og funnet at det ble foretatt minst 37 større transaksjoner i energi- og lakseaksjer, noe som utgjorde nesten 70 prosent av selskapets aktivitet i store børsnoterte aksjer i dette tidsrommet.
Det hjelper å oppdra folk – også finansielt
Folk gjør mange feil når de investerer, men bare litt informasjon fra én kilde kan bidra til at folk tar bedre valg, viser fersk forskning.
Handlene hadde en total verdi på minst 100 millioner kroner, men nettopp fordi det er åpenhet rundt disse handlene kan vi slå fast at det ikke er noe som tyder på at de har brukt innsideinformasjon.
Den enkle tilgangen på handlene i børsnoterte selskap viser fordelen av åpenhet.
Slik åpenhet gjør det også mindre fristende for politikere å bruke innsideinformasjon, siden de vet at det er enkelt for andre å få innsyn i store handler. Det er derfor grunn til å tro at politikere som virkelig ønsker å berike seg selv i aksjer – om slike politikere finnes – vil gjøre det indirekte gjennom eierskap i andre selskap heller enn å kjøpe og selge børsnoterte aksjer personlig.
Det finnes neppe én optimal løsning for hvordan politikere bør eie aksjer. Men politikere bør uansett begynne med å anerkjenne at det alltid vil være potensielle rolleblandinger når de eier aksjer – selv om de ikke sitter i styret eller i regjering.
En mulig løsning kan være å kreve mer detaljert rapportering, eller offentliggjøring av alle større kunder og kjøp og salg av aksjer for bedrifter som er eid av ledende politikere. Normalt sett får jo ikke offentligheten innsyn i alle kundeforhold og kontrakter mellom bedrifter (i motsetning til eierskap av børsnoterte aksjer).
For offentlige aktører som kommuner kan det være spesielt viktig med åpenhet, siden disse kanskje er knyttet til politikere på andre måter også. Kanskje politikereide bedrifter da vil tape noen kontrakter fra kunder som ikke ønsker offentliggjøring, men på den annen side er det mulig å hevde at bedrifter indirekte tjener på å ha profilerte politikere som eiere.
Merkevarene til Vestre as og for den saks skyld Kaffehuset Friele har kanskje økt i verdi fordi Vestre og Herman Friele gjorde gode inntrykk som politikere?
For sektorer som eiendom er det grunn til å være ekstra varsom siden politikernes reguleringsplaner i stor grad påvirker verdien av eiendommene direkte.
Ole-Andreas Elvik Næss
For sektorer som eiendom er det grunn til å være ekstra varsom siden politikernes reguleringsplaner i stor grad påvirker verdien av eiendommene direkte, så kanskje man bør innføre enda strengere reguleringer av politikere som eier slike aksjer.
Den utfordringen er trolig minst like stor for lokalpolitikere som på nasjonalt nivå.
Det er på tide at politikerne begynner å være åpne om flere av de potensielle problemene ved eierskap av aksjer og også begynner å tenke på hvordan vi kan regulere slikt eierskap for å redusere de mulige negative effektene av rolleblandingene.
Mer åpenhet kan være en god start.
Ikke så tvil om at skattehullet er tettet – så bremses kanskje utflyttingen
Flyttestrømmen av rike nordmenn til Sveits tiltar. Nye beregninger viser tydelig at det handler om å utnytte et skattehull for å slippe unna regningen for tidligere inntektsskatt.
Innlegget var først publisert i DN 19. september 2023.