Piketty om økonomisk ulikhet: Trakk rekordstort publikum
Flere hundre publikummere fikk med seg Thomas Pikettys besøk på NHH .
Hva krympet lønnsgapet – og hvorfor ble det ikke tettet?
Claudia Goldin er årets vinner av nobelprisen i økonomi. Hun får prisen for sitt arbeid for å bedre forstå kjønnsforskjellene i arbeidsdeltagelse og lønn.
I sin forskning har Claudia Goldin forsket på å forstå bakgrunnen for den økte arbeidsdeltagelsen av kvinner i lønnet arbeid, og hvordan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er blitt redusert.
Hun har satt søkelys på rollen utdannelse har som en utjevnende faktor mellom kjønnene.
I USA gikk kvinner forbi menn i utdannelse fra kohorter født på tidlig 1950-tallet, og de starter yrkeskarrierene sine utover på 1970-tallet. Denne endringen førte til en dramatisk reduksjon i lønnsgapet mellom menn og kvinner, og andelen kvinner i lederstillinger har økte også.
Selv om Goldins forskningsarbeider fokuserer på forholdene i USA, finner en i Norge nokså samme mønsteret både i økt utdannelse for kvinner: Fødselskohorter på slutten av 1950-tallet av kvinner gikk forbi menn i utdannelse, og deltagelsen i arbeidslivet økte sterkt for kvinner også i Norge.
Goldin fokuserer særlig på 1970-tallet for å forstå den økte yrkesdeltagelsen og reduksjonen i kjønnsgapet, og hun viser gjennom flere arbeider betydningen av tilgang til fødselskontroll, utsettelse av alder ved førstefødte barn og høyere alder ved familieetablering generelt.
For eksempel er høyere utdannelse vist å direkte føre til utsatt fertilitet. Igjen er det slik at vi finner nokså like mønstre i Norge, selv om Norge hadde en mye mer offensiv familiepolitikk, som for eksempel utbygging av barnehager. Imidlertid ser det ikke ut til at dette har hatt en stor effekt på kvinners deltagelse i arbeidslivet direkte.
Podcast: Why do women stille make less than men?
Goldin, som er utdannet økonomisk historiker, har også jobbet med de lengre linjene i kjønnsforskjeller i arbeidslivet. Hun viser at kvinners deltagelse i arbeidslivet har variert over tid, og det ikke bare har gått i en klar retning, med avtagende forskjeller mellom kvinner og menn. I flere av hennes senere forskningsarbeider påviser hun hvordan den store utjevningen en så fra 1970-tallet og fremover, har stoppet mer opp.
God lønn har fortsatt tiltrekningskraft
Når stadig færre vil jobbe som sykepleier, så har det, også, med prisingen å gjøre. Lønn er fortsatt viktig for å tiltrekke seg ønsket kompetanse. Da oljebransjen manglet arbeidskraft på 70-tallet, skrudde man lønnen kraftig opp, og ungdom på Vestlandet droppet ut av skolen i hopetall for å jobbe i oljå.
For kvinner i USA, og Norge, har de fulltidsarbeidende 80 prosent av mannens lønn i dag. I Norge økte andelen av kvinner blant de som tjener best (den øverste prosenten), sterkt frem til begynnelsen av 2000, for så å stabilisere på en andel omtrent ti prosent.
Katrine Løken tildeles pris for yngre forskere
Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere går til NHH-professor Katrine V. Løken for sin fremragende forskning innen samfunnsøkonomi.
Kvinnerevolusjonen i utdannelsen – kvinner har overtatt menn i utdannelse fra karakterer i grunnskolen til andelen med høyere utdannelse – har hatt en betydelig effekt på andelen kvinner som jobber, samt på å redusere lønnsgapet, men effekten av denne endringen har stoppet opp.
Et viktig funn Goldin har her, er at menn og kvinner har omtrent samme lønn i den samme første jobben de får, og det store skillet kommer etter at det første barnet blir født. Da ser en plutselig at lønnsutviklingen skiller betydelig mellom menn og kvinner.
Med andre ord er kostnaden ved barn veldig forskjellig for menn og kvinner. Som Goldin også viser i et kjent forskningsarbeid, er det andre funnet en betydelig forskjell i kostnaden ved barn for kvinner mellom sektorer.
Hvordan tolker Goldin dette funnet, og hvordan skal vi mer generelt tenke på å oppnå ytterlige reduksjon i lønnsgapet? Det kan være flere årsaker til at reduksjonen i lønnsgapet stoppet opp. Men siden kvinner og menn har samme lønn i samme jobb i starten av karrieren, er det vanskelig å argumentere for diskriminering, forskjell i vilje til å konkurrere etc.
Goldin finner forskjeller mellom sektorer for kostnaden av barn for kvinner, og det er her i organiseringen av jobbene mellom sektorene mye av forklaringen ligger. Goldin finner de største lønnsforskjellene etter barnefødsel i de sektorene og jobbene som har minst fleksibilitet i måten arbeidet er organisert på.
Har man ansvar for barn, må en kunne ha forutsigbar arbeidstid.
NHH-kandidater aldri vært mer ettertraktet
Vilde Glesnes (24) tok mastergraden under korona – fikk jobb mens hun ennå var student. 98 prosent av NHHs siste masterkull – som er i jobb – har relevant arbeid.
En må kunne frakte barna til håndballtrening eller ridning klokken fire, og en kan ikke da stille opp klokken 11 om kvelden i et møte med en klient. I sektorer og jobber der en ikke nødvendigvis kan overføre informasjon til en annen medarbeider for eksempel på grunn av kontakt med kunder, og kundene er veldig krevende, mister en mye fleksibilitet i arbeidet.
Det er i disse sektorene kvinner og menn skiller seg mest fra hverandre i lønn.
Om en skal spekulere litt: Hva er det så igjen av mulige måter å endre dette på for å redusere den aller siste delen av kjønnsforskjeller i arbeidslivet?
Blir det annerledes med god barnehagedekning og sjenerøs fødselspermisjon?
En godt utbygd velferdsstat kan hjelpe noe på vei. Det er slik at en finner nokså like mønstre i kjønnsforskjeller i arbeidslivet i de nordiske land som i USA, og kvinner er tilgjengelig og villig til å jobbe. Ballen spilles da over til deler av næringslivet, og særlig om en har funnet en god nok struktur på jobbdesign og organisering av lederteam.
– En dag for å feire det som er oppnådd av og for kvinner
– Som forsker har jeg møtt andre kvinner som brenner for det de gjør, og de har det gøy samtidig. Det har virkelig motivert meg, sier NHH-forsker Malin Arve.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 10. oktober 2023.