Heller enn å anlegge en formålssak burde Konkurransetilsynet foretatt en konkret virkningsanalyse. Gjennom dialog med partene kunne man kommet frem til begrunnede justeringer i hvordan Bokbasen er organisert – dersom det forelå konkurranseproblemer, skriver kronikkforfatterne i DN. Foto: pxhere.com
Det er antagelig ekstra god stemning på julebordene hos forlagene, mens det er kritisk evaluering av egne feilvurderinger som står på menyen hos Konkurransetilsynet.
Forlagene Aschehaug, Cappelen Damm, Gyldendal og Vigmostad & Bjørke er frikjent for grov konkurransekriminalitet av Konkurranseklagenemnda og unngår dermed Konkurransetilsynets gigantbot på 545 millioner (DN 24. november).
Bokbasen er et selskap som eies av disse fire forlagene, og som driver en database med informasjon om når bøker skal utgis og til hvilke priser. Gjennom å abonnere på tjenesten Mentor hos Bokbasen kan bokhandlere så vel som konkurrerende forlag se informasjonen som legges inn i databasen.
Etter en fem år lang etterforskning var konklusjonen fra Konkurransetilsynet i fjor at forlagene hadde begått en såkalt formålsovertredelse gjennom måten abonnementene i Bokbasen organiseres på.
Formålsovertredelse er en kategori innen konkurransereglene reservert for de mest alvorlige former for konkurransekriminalitet, som kartellvirksomhet i form av prissamarbeid og markedsdeling avtalt bak lukkede dører. Det forklarer bøtenivået. 545 millioner kroner er ti prosent av disse forlagenes samlede omsetning, og er det maksimale av hva konkurransemyndighetene i Norge og EU kan gi.
Advokatforeningen organiserer en boikott av Høyesterett. Med det kan den selv komme på kant med loven – konkurranseloven. Høyesterett i USA har stemplet en tilsvarende boikott som kartellvirksomhet.
Det må selvsagt stilles strenge krav for å ilegge så høy straff. Det grunnleggende utgangspunktet er at formålskategorien skal fortolkes snevert. Adferden må være «tilstrekkelig skadelig», basert på erfaringer fra praksis eller økonomisk teori. I rettspraksis legges det videre til grunn at samarbeidets skadelige natur lett lar seg påpeke for at det skal utgjøre en formålsovertredelse.
Når det gjelder deling av informasjon mellom konkurrenter, er det bare informasjon om fremtidig adferd som eksplisitt nevnes som en formålsrestriksjon. Videre viser rettspraksis at formålsovertredelser avgrenses til informasjonsutvekslingen som foregår «bak lukkede dører» (i private kanaler). For en nærmere diskusjon, se Foros og Hjelmeng (2021).
Det er her Konkurransetilsynets formålssak faller sammen hos Konkurranseklagenemnda. Nemnden er enig med forlagene, prisene som legges ut i bokbasen er gjeldende faktiske priser, ikke et signal om fremtidig adferd. Med andre ord: Prisen et forlag legger ut i bokbasen på våren, er det som kundene betaler for boken når den ligger under juletreet. Videre konkluderer Nemnda med at det ikke dreier seg om informasjon kommunisert i private kanaler. Det er bokpriser som også er tilgjengelige til forlagets kunder, bokhandlerne, på samme tid.
Nemndas vedtak er ikke offentliggjort enda, men fra Konkurransetilsynets vedtak fra 2022 fremgår det hvor tilsynet tråkker feil. De formulerer ikke en klar og entydig skadehypotese, hvor det fremgår hvordan skadehypotesen er fundert i rettspraksis og økonomisk teori. Dersom det var vanskelig for tilsynet å formulere en klar skadehypotese, burde varsellampene blinke.
Atle Haugen disputerer for PhD-graden ved NHH 3. oktober 2023 med avhandlinga «Essays on industrial organisation: Digital platform competition, technology licensing, and vertical markets"».
Kriteriet for en formålsovertredelse er som nevnt at samarbeidets skadelige natur lett lar seg påpeke.
Dette bør utløse en kritisk evaluering og kvalitetssikring hos Konkurransetilsynet. Dels fordi forlagene har vært utsatt for uberettigede kartellanklager i mange år, men også fordi tilsynet selv har spilt bort muligheten til å foreta en vurdering av Bokbasens faktiske virkninger for konkurransen.
Heller enn å anlegge en formålssak burde Konkurranse-tilsynet foretatt en konkret virkningsanalyse. Gjennom dialog med partene kunne man kommet frem til begrunnede justeringer i hvordan Bokbasen er organisert – dersom det forelå konkurranseproblemer. Hadde de kommet frem til at konkurransereglene er brutt, kunne også forlagene blitt bøtelagt, men da i et betydelig mer begrenset omfang enn en halv milliard.
For ordens skyld: Erling Hjelmeng var ekspertvitne for et av forlagene i den muntlige høringen hos Konkurranseklagenemnda.
