Energikrisen har fått dramatiske fordelingsmessige konsekvenser. Mens forbrukere og næringsliv har betalt skyhøye strømregninger, har kraftprodusentene oppnådd rekordoverskudd. Den desidert største kraftprodusenten i Norge, Statkraft, har tjent over 40 milliarder kroner etter skatt de siste to årene.

Den desidert største kraftprodusenten i Norge, Statkraft, har tjent over 40 milliarder kroner etter skatt de siste to årene.

Lars Sørgard

Det gir åpenbart nye muligheter.

Statkraft har gjennomført flere oppkjøp det siste året. Blant annet kjøpte selskapet 39 vindparker i Tyskland og Frankrike for over 4,7 milliarder kroner. Nå nylig ble det annonsert at Statkraft kjøper Enerfin, som har vindkraftproduksjon både i Spania, Brasil og Canada, for 21 milliarder kroner. Dette er et datterselskap av Elecnor Group.

Vestres feilslåtte batterisatsing

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bør ikke la seg presse av særinteresser. Han bør heie på alt norsk næringsliv.

Ifølge konsernsjef Christian Rynning-Tønnessen er dette et «betydelig bidrag til det grønne skiftet og nullutslippsmålet». Det er ikke så lett å forstå. Det blir jo ikke flere vindmøller i verden av at eksisterende vindmøller får nye eiere.

Spørsmålet er om det er god butikk for Norge å betale 21 milliarder kroner for vindkraft andre steder på kloden.

Det kan være nyttig å se hva forskningen sier om mulige virkninger av oppkjøp.

En grunn til det er at det ofte finnes flere potensielle kjøpere, og dermed kan selger presse opp prisen og selge til høystbydende.

Minst like viktig er det at det er en systematisk skjevhet i hvilke bedrifter som er tilgjengelige for oppkjøp. Bedriften vet selv best verdien av sitt eget selskap. I så fall er de kun villig til å selge selskapet hvis prisen er lik eller lavere enn den verdien de selv forventer selskapet er verdt.

Konkurransetilsynets feilvurderinger

Det er antagelig ekstra god stemning på julebordene hos forlagene, mens det er kritisk evaluering av egne feilvurderinger som står på menyen hos Konkurransetilsynet.

I dette tilfellet er det grunn til å tro at Elecnor har solgt datterselskapet Enerfin fordi de anslår at verdien er lik eller under 21 milliarder norske kroner. Det er dårlig nytt for Statkraft, som da risikerer å ha kjøpt et selskap som har mindre enn 21 milliarder kroner i forventet verdi.

Minst like viktig er det at det er en systematisk skjevhet i hvilke bedrifter som er tilgjengelige for oppkjøp.

Lars Sørgard

Oppkjøpet kan forsvares likevel dersom Statkraft har konkrete planer for å oppnå tilstrekkelig store synergier som følge av oppkjøpet. Men er det åpenbart at det er realistisk?

• For det andre, og som indikasjon på at dette kanskje ikke er realistisk, viser forskning at det ofte er svært vanskelig å oppnå de kostnadsbesparelsene som en har planlagt som følge av et oppkjøp.

Det kan rett og slett være vanskelig å integrere en oppkjøpt bedrift i eksisterende virksomhet, og vanskelig å overføre beste praksis fra den oppkjøpte enheten til eksisterende virksomhet (eller omvendt).

For at det i det hele tatt skal være sannsynlig å realisere betydelige synergieffekter, bør en som utgangspunkt ha konkrete tiltak som kan føre til kostnadsbesparelser. Jeg kjenner ikke til Statkrafts konkrete planer, men antar at det er mye mer konkret enn at det passer «svært godt med Statkrafts nåværende aktiviteter», som det heter i pressemeldingen.

Sikkert spennende for ledelsen, men ikke så lett å skjønne hvorfor det skal være fornuftig for selskapets eiere – staten.

Lars Sørgard

Statkrafts strategi frem mot 2030 er å ha «betydelig høyere vekstambisjoner på tvers av geografier og teknologier». Selskapets gunstige økonomiske situasjon de to siste årene gjør at de har mulighet for å strekke seg lenger enn andre i en eventuell oppkjøpskamp. Men det kan være et dårlig utgangspunkt, særlig i en situasjon som den Statkraft er i: Det er ikke utsatt for det såkalte markedet for selskapskontroll. Selskapet er 100 prosent statlig eid.

Da står det ikke i fare for å bli overtatt av nye eiere hvis selskapet gjør dårlige valg, hvis det for eksempel har en strategi for oppkjøp som er mye mer aggressiv enn det som er lønnsomt. Ingen kan kjøpe selskapet og endre kursen og dermed unngå at det for eksempel brukes for mye penger på oppkjøpsraid.

Disputas: Energimarkeder og miljøet

Kyriaki Tselika disputerer for PhD-graden ved NHH 11. desember 2023 med avhandlingen «Essays on Energy Markets and the Environment».

I en situasjon der Statkraft har store økonomiske muskler, høye vekstambisjoner og mindre kontrollmekanismer enn et privat selskap, er det fare for at midlene ikke brukes der de kaster mest av seg for bedriften – og for samfunnet.

I pressemeldingen fremhever selskapet at det siste oppkjøpet «styrker Statkrafts posisjon «som Europas største produsent av fornybar kraft». Sikkert spennende for ledelsen, men ikke så lett å skjønne hvorfor det skal være fornuftig for selskapets eiere – staten.

Mer kraft – for enhver pris?

Havvind blir dyrere enn antatt, og strømprisen kan bli lav når det blåser i Nordsjøen. Kraftbehovet kan dessuten forsvinne med ny, grønn industri som lokkes av subsidier utenlands. På tide med en pause?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.

Vi blir stadig minnet på at Norge er unikt, fordi vi i stor grad har offentlig eierskap til våre kraftressurser. Når selskapene tjener mye, går det dermed i stor grad til fellesskapets kasse. I Statkrafts tilfelle går 85 prosent av overskuddet fra vannkraft og 35 prosent av overskuddet fra annen virksomhet til utbytte til staten.

Statkrafts mange oppkjøp tyder på at det likevel er handlingsrom for å ta betydelig risiko i form av store utenlandske oppkjøp. Bør et offentlig eid selskap ha en slik aggressiv oppkjøpsstrategi?

Offentlig eierskap betyr at det er alle oss skattebetalere som må plukke opp regningen hvis det går galt.

Innlegget var først publisert i DN 29. november 2023. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post