Agil = Stabil?
IT- og programvarebasert utvikling og innovasjon krever teambaserte organisasjoner, basert på tillit og psykologisk trygghet, skriver Torstein Nesheim ved Samfunns- og næringslivsforskning.
Prosjektveiviseren – på villspor?
Med Nav som forbilde, og inspirert av Spotify og konseptet «Team Typologies», er en ny form for organisering i ferd med å spre seg i staten: produktteamene, skriver Torstein Nesheim og Isak Lekve.
Produktteamene er en organisasjonsoppskrift som legger til rette for digitalisering gjennom kontinuerlig forbedring i varige, tverrfaglige team med stor grad av autonomi.
Denne organiseringen står i kontrast til statens anbefalte verktøy: prosjektveiviseren. For staten (med KS-ordningen i regi av Finansdepartementet på toppen av næringskjeden) er utbygging av fysisk infrastruktur og digitalisering langt på vei det samme, med samme krav til finansiering, styring og organisering.
Prosjekter – eller ikke?
En slik tenkemåte er også i samsvar med den politiske logikken, hvor det er store satsinger og løft, heller enn vedlikehold og mindre justeringer som gir oppmerksomhet og uttelling. Statens prosjektmodell gir oppskrifter fra idéutvikling til gjennomføring – fra det politiske nivået, via tildelingsbrev, til det utførende nivået i staten.
Den om «bruk prosjekter for digitalisering!», formidlet av Digitaliseringsdirektoratet, blir nå i større grad utfordret av realitetene på bakken.
Utbredelsen av varige produktteam bygger langt på den motsatte grunnideen: «Ikke bruk prosjekter for digitalisering!»
Må tilpasses situasjon og sammenheng
Hvordan kan dette forstås? En innsikt fra organisasjonsfaget er at det ikke finnes en beste måte å organisere og styre på, men at virkemidlene må tilpasses konkret situasjon og kontekst. Her er det gode argumenter for at man i digitalisering av staten åpner for alternativer som ikke bygger på prosjektlogikken.
Her er to nøkkelfaktorer:
- Teknologi: Software får gradvis større betydning i prosesser, arbeidsmåter, produkter og tjenester i staten. Software-teknologi kan lett endres og justeres, og det er korte iterasjoner mellom plan og handling. Kode kan omskrives uten store kostnader. Heller enn å bruke lang tid på å utvikle «ferdige» løsninger, kan man lansere prototyper som kan forbedres over tid. Satt på spissen: En applikasjon for en ytelse eller for dialog med bruker er grunnleggende forskjellig fra den nye Ulrikstunnelen.
- Varige produkter og domener: Myndighetsutøvelse på spesifikke områder, tjenester, produkter og domener har en varig karakter. «Skattemelding», «uføretrygd»», «eksporttillatelse» osv. blir aldri ferdig utviklet, men vil krever justeringer, basert på nye lover og regelverk, ny brukerinnsikt og svar på uforutsigbare endringer i omgivelsene.
Varige tverrfaglige team, med stort innslag av selvstyre, benyttes derfor i stor grad der software-baserte varige produkter og tilsvarende kan identifiseres.
Inspirert av forbilder i privat sektor er produktbegrepet innarbeidet. Dette fanger opp både ytelser/myndighetsutøvelse mot brukere og borgere og IT-applikasjoner og verktøy til de enheter og ansatte som jobber mot disse. For etater, som jobber med myndighetsutøvelse og kontroll, vil forankring i lov- og regelverk fremme deltakelse av jurister i teamene.
Ikke koloniser frilansere sin fritid!
Norge har rundt 322 000 frilansere. Ny forskning viser at mange har store utfordringer knyttet til det å balansere arbeid og fritid, skriver SNF-forsker Christer Flatøy.
Skiller seg fra hverandre
Der tjenesteytelsen er sentral, kan kunnskap, knyttet til «kundereiser» og brukerforståelse, være viktig. Produktteamene skiller seg uansett fra digitale utviklingsprosjekter, inkludert såkalte smidige utviklingsprosjekter. En produktlogikk på lokalt nivå utfordrer det eksisterende styringshierarkiet, og kan vanskelig forenes med de verktøy for finansiering og styring som ligger til grunn for Prosjektveiviseren.
Utbredelsen av produktteamene i statlige etater utfordrer en etablert idé. Digitalisering gjennomføres best i prosjekter. Prosjektlogikken er preget av midlertidighet, lang planleggingshorisont og overleveringer til linjen, og står i kontrast til en mer varig teamorganisering som kan medføre et initialt løft, og bli fulgt opp av kontinuerlige forbedringer gjennom korte iterasjoner.
Utfordrer virkelighetsforståelsen
Den smidige teambølgen «treffer» særlig Digitaliseringsdirektoratet som «eier» Prosjektveiviseren. Bølgen utfordrer også virkelighetsforståelsen i Finansdepartementet, KS-satsingen og i forskningsprogrammet Concept, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Ikke så tvil om at skattehullet er tettet – så bremses kanskje utflyttingen
Flyttestrømmen av rike nordmenn til Sveits tiltar. Nye beregninger viser tydelig at det handler om å utnytte et skattehull for å slippe unna regningen for tidligere inntektsskatt.
Samtidig kan en argumentere for at smidigbølgen støtter to av regjeringens hovedsatsinger: mindre bruk av midlertidighet og mer tillitsbasert ledelse gjennom den såkalte «tillitsreformen». Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet personifiserer denne motsetningen når hun på den ene siden forsvarer prosjektlogikken, og på den andre er en nøkkelperson for tillitsreformen.
Åpenbare spenninger
Samtidig er det viktig ikke å være ukritisk i møtet med smidig tankegang og produktteamene i staten. Dette er en organisasjonsoppskrift i medvind, noe som medfører en potensiell fare for ukritisk «overforbruk».
Noen statlige etater og direktorater har gode erfaringer med prosjektarbeid, og innarbeidede arbeidsmåter for gjennomføring og samspill mellom linjen. Produktteam kan også kombineres med store satsninger som berører flere produkter og områder i etaten.
Det er åpenbare spenninger og forskjeller mellom prosjektorganisering og varige produktteam, men når disse «møtes» i konkrete etater, er det viktig å være åpen for ulike utfordringer og samspill, avhengig av etatens historie, formål kompetanser og lederskap.
Kronikken var først publisert i Dagens Perspektiv 7. mars 2023.