Norge har rundt 322 000 frilansere. Ny forskning viser at mange har store utfordringer knyttet til det å balansere arbeid og fritid, skriver SNF-forsker Christer Flatøy.
Det finnes rundt 322 000 frilansere i Norge i dag, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Innen mange ulike yrker ser vi også også en stor økning i antallet frilansere. Et eksempel er medisin. Ifølge tall fra skatteetaten var det 2 439 leger som arbeidet som frilansere i 2021, en økning på 20 prosent i løpet av tre år.
I likhet med de som er ansatt utfører frilansere arbeid for andre. Det som derimot skiller frilansere fra ansatte er at de ikke har en ansettelseskontrakt. Frilansere har derfor oppdragsgivere, ikke arbeidsgivere.
Vi finner frilansere i veldig mange av de samme yrkene hvor vi finner ansatte, som f.eks. medisin, undervisning og, ikke minst, journalistikk. En vanlig årsak til å hyre en frilanser er at selskaper trenger et visst produkt som ansatte, av ulike årsaker, ikke kan levere.
Frilansere spiller en viktig rolle for de selskapene og individene de utfører arbeid for, men også overordnet sett i den norske økonomien. En viktig grunn til dette er at frilans kan bidra til økt fleksibilitet både for arbeidere og organisasjoner.
Denne fleksibiliteten innebærer at personer som ikke vil delta fullt i arbeidslivet kan ta frilansoppdrag til fordel for seg selv og samfunnet for øvrig, og selskaper som har et tidsbegrenset behov for ekspertise kan hyre en frilanser ved behov.
Siden frilansere ikke er ansatt kan de selv bestemme sin egen arbeidstid, så lenge de leverer det produktet som oppdragsgiver ber om innen avtalt tidspunkt. En vanlig antakelse er derfor at frilansere har en god arbeidslivsbalanse, dvs. at de opplever at krav fra arbeid og krav knyttet til familie og fritid er kompatible. Eller i hvert fall at frilansere opplever en bedre arbeidslivsbalanse enn ansatte i samme yrke, siden ansatte i mindre grad kan bestemme sin egen arbeidstid.
Så enkelt er det ikke.
Forskningen utfordrer antakelsen om at frilans medfører en god arbeidslivsbalanse. Flere studier gjennomført av blant annet Shevchuk og kollegaer viser at de ofte jobber i tidsrom som de selv synes er ugunstige og at aktiviteter knyttet til arbeid dominerer oppmerksomheten deres når de tilbringer tid med familien Med andre ord, studier tyder på at frilansere har en dårlig arbeidslivsbalanse.
Det er særlig to faktorer som sammen ser ut til å forklare hvorfor frilans kan medføre en dårlig arbeidslivsbalanse. Den første er «skyggen fra fremtiden», slik sosiologiprofessor James Evans og medforfatterne omtaler det i forskningsartikkelen «Beach Time, Bridge Time, and Billable Hours». Med denne «skyggen» mener de at frilansere er avhengig av referanser og henvisninger fra oppdragsgiverne de har i dag for å få oppdrag i morgen.
Den andre faktoren omtales gjerne som «kolonisering» fra oppdragsgiver, blant annet av Gold og Mustafa. Mange oppdragsgivere har nemlig en tendens til å kontakte frilansere utenfor normal arbeidstid med forespørsler knyttet til arbeid.
Fordi frilansere kjenner «skyggen av fremtiden» hengende over seg, er det vanskelig for dem å ikke svare på forespørsler og gjerne respondere på dem så snart som mulig, selv om dette går på bekostning av fritiden. Noe annet kan tross alt medføre at det faktisk blir vanskelig å finne arbeid i fremtiden.
Tidligere studier forteller oss altså at mange frilansere opplever en dårlig arbeidslivsbalanse, men det er få studier som kan fortelle oss om frilansere opplever en dårligere arbeidslivsbalanse enn fast ansatte.
I en nylig gjennomført studie har jeg sammenlignet arbeidslivsbalansen til frilansjournalister og fast ansatte journalister. I denne studien finner jeg at frilansere opplever en dårligere arbeidslivsbalanse enn faste ansatte.
Funnene underbygger altså resultater fra tidligere studier. Selv om frilansere er «fri» til å bestemme hvordan og når de vil arbeide, medfører ikke denne friheten en bedre arbeidslivsbalanse enn det fast ansatte har.
Det finnes unntak. Noen frilansere har bedre arbeidslivsbalanse enn mange fast ansatte, og det vil også være variasjon på tvers av yrker. Men forskningen forteller oss gjennomgående at det å være frilanser ofte medfører utfordringer knyttet til arbeidslivsbalanse.
Disse resultatene har betydning. Arbeidslivsbalanse, som definert ovenfor, er en psykologisk opplevelse. Denne psykologiske opplevelsen henger tett sammen med både fysisk og psykisk velvære. En god arbeidslivsbalanse kan gjøre at vi får mer energi og yter bedre, både på og utenfor arbeid.
Med andre ord: En person som opplever god arbeidslivsbalanse vil kunne arbeide mer effektivt og samtidig ha nok energi til å gjøre aktiviteter med familie og venner. Det er også i samfunnets interesse at arbeidsstyrken opplever en god arbeidslivsbalanse. En utbrent arbeidsstyrke vil bli kostbart.
Forskningen på frilansere sin arbeidslivsbalanse har dermed ett klart råd til oppdragsgivere: Ikke kolonisér frilansere sin fritid!
Gi frilansere et oppdrag med ett eller flere spesifikke mål som må leveres på innen et visst tidspunkt. La så frilanseren utføre arbeidet på den måten og innenfor det tidsrommet de selv foretrekker.
Hvis oppdraget og målene må endres underveis, noe som så klart hender, kontakt frilansere innenfor normal arbeidstid i den grad dette er mulig. La så frilanseres arbeid tale for seg selv og påvirke referansen for fremtidige oppdrag. Dette vil kunne gjøre at frilansere arbeider mer effektivt og leverer bedre arbeid, i tillegg til at det kan bedre livskvaliteten til både frilansere og deres nærmeste.
Kronikken var først publisert i Forskersonen (forskning.no) 5. mars 2023.