Hvorfor Rema, Kiwi og Extra bør lære av Vinmonopolet
Kundene ønsker ikke nødvendigvis billigere brød, men mer varierte butikkonsepter, skriver Tor W. Andreassen, Vidya Oruganti og Thomas Føyen.
– Går bedre enn vi tror
Vi kommer ikke til å se like store prisøkninger på mat framover, mener ekspertene som deltok på årets FOOD-konferanse i regi av NHH.
– Som makroøkonomer skremmer vi oss selv. Alt kan skje, spesielt på den negative siden. Vi overdriver, og det går som regel bedre enn vi tror. Vi har en bisarr glede av å bekymre oss, sa rektor Øystein Thøgersen under årets viktigste dagligvarekonferanse, FOOD (se faktaboks), som var mandag 13. mars i Oslo.
Thøgersen snakket på konferansen om makrobildet, og om prisstigningen innen dagligvare bare vil fortsette. Ifølge NHH-rektoren skal de største økningene nå være forbi.
FOOD
- FOOD er et samarbeid mellom NHH og NorgesGruppen (NG) som har pågått siden 2016, og som skal fortsette i ytterligere fire år til.
- Målet er å fremme forskning og ny kunnskap om dagligvaremarkedene, spesielt rundt tema knyttet til markedsstruktur, konkurranse og produktivitet.
- Hvert år arrangeres FOOD-konferansen i Oslo.
Verste er over
Det at den verste tiden er over, blir støttet av NHH-professor Frode Steen. Han er leder av konferansen og forskningssamarbeidet FOOD.
– Flere av innsatsfaktorene som har blitt dyrere, er nå på vei tilbake til nivået før krigen i Ukraina. Vi ser for eksempel at gassprisene omtrent er helt tilbake, og det er viktig for både kostnadene i gjødselproduksjon og andre energipriser, som elektrisitetsprisene. Dette må bety at verdikjeden nå er under mindre press enn det den har vært det siste året.
På konferansen – som samlet 200 bransjefolk – ble det presentert ny forskning på dagligvarebransjen, deriblant masteroppgaven til Douglas Jansson og Adrian Magnus Jacobsen. Den går under navnet «Norway – the Black Sheep in the Scandinavian Grocery Industry: A Comparative Study of Profitability, Efficiency, and Productivity in the Scandinavian Grocery Market».
Høyere priser i våre naboland
Masteroppgaven viser at den norske dagligvarebransjen ikke skiller seg ut sammenliknet med de andre landene i Skandinavia. Prisveksten var faktisk signifikant høyere i våre naboland i perioden som de undersøkte.
I oppgaven står det videre at prisutviklingen på mat gir ingen indikasjon på at konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen i Norge har blitt svekket de siste ti årene. De finner heller ingen grunn til å hevde at marginer eller ineffektivitet i dagligvarebransjen bidrar til høye norske matpriser.
Les også:
BEST PÅ PRODUKTIVITET
Frode Steen og Simen Aardal Ulsaker veiledet studentene. Dette sier Steen om hovedfunnene:
– Oppgaven støtter at det er vanskelig å se for seg at norske kjeder tar ut mer overskudd enn andre kjeder i våre nabomarkeder. Det er heller ingen indikasjoner på at de er spesielt ikke-produktive, snarere tvert om; de har klart høyest produktivitetsvekst.
Steen poengterer samtidig at vi må ta høyde for at de norske kjedene er fullt integrert med grossistleddet, og at noe overskudd typisk kan legges igjen der.
Skandinavere opptatt av rabatter
Marie-Louise Riewerts, analysekonsulent i NielsenIQ, snakket også om dagligvarebransjene i Skandinavia. Felles for landene er at forbrukerne sier at de kjøper mindre og billigere alternativer på grunn av økte priser.
– Rabatter vinner markedsandel for alle de tre landene i Skandinavia, og danskene går mot rabatter som aldri før. De som er mest opptatt av rabatt er derimot nordmennene.
Riewerts vektla at danskene har mistet viktige dagligvarekjeder de siste årene, noe som ikke har vært like markant i nabolandene.
På konferansen var det også foredrag fra politiker og diplomat Erik Solheim, ASKO snakket om deres bærekraftsreise og NHH-er og bonde, Gudbrand Johannes Qvale snakket om bærekraftig gårdsliv. Se hele programmet.