Vi kan tette den store lekkasjen fra arbeidsmarkedet
Verdifull arbeidskraft lekker ut i sykefravær og uførhet, særlig fra helse- og omsorgssektoren. Kvinnehelsetiltak vil bidra til å tette lekkasjen, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
For vår store generasjon kommende eldre, også kalt sekstiåttergenerasjonen, må helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling» være begredelig lesning. Akkurat når denne generasjonen står på terskelen til å ha behov for mer helse- og omsorgstjenester fra det offentlige, så sier kommisjonen at nei, nå er det stor knapphet på personell og fremover må vi regne med færre ansatte per pasient.
Regjeringens nylige fremlagte eldrereform gjentar budskapet og sier i klartekst at eldre fremover må belage seg på å bo lenger hjemme.
Det er litt pussig at hverken regjeringens eldrereform eller helsepersonellkommisjonen ser en løsning på knappheten gjennom å få ned det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren.
Kommisjonen sier derimot at «det stabilt høye sykefraværet i helse- og omsorgstjenestene viser at det er krevende å redusere sykefraværet». Men vi kan ikke gi opp fordi det er vanskelig.
Antall tapte dagsverk i helse- og omsorgssektoren (barnehagene er også inkludert) ligger på 2,4 millioner dagsverk i første kvartal 2022, og fraværet har steget fra 1,9 millioner dagsverk i første kvartal i 2019 (kilde SSB). Sektorene undervisning og varehandel har til sammenligning henholdsvis 0,7 millioner og 0,5 millioner tapte dagsverk.
Kjønnsblinde helseinnovasjoner
Et av de viktigste tiltakene for å få ned sykefraværet er å satse på kvinnehelse, og la meg for ordens skyld gå systematisk til verks med noen eksempler i ulike livsfaser.
Vi kan begynne med de aller yngste som opplever omsorgssvikt. Traumer i barndommen setter seg gjerne i kroppen og ofte slår dette ut i psykisk sykdom og muskel- og skjelettsykdommer senere i livet. Grov omsorgssvikt vil ofte kunne oppdages så tidlig som i barnehagen. Jo mer oppmerksomme ansatte og jo bedre fungerende barnevern, desto større sannsynlighet for at en klarer å forebygge sykdom.
Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte i mars en rapport som viste at én av fem kvinner blir utsatt for voldtekt. Mange venter ofte flere år med å fortelle hva de er blitt utsatt for, og traumer slår gjerne ikke inn før mange år senere når en eller annen hendelse trigger de vonde opplevelsene. Det er mye som tyder på at det er en klar sammenheng mellom sykefravær og uførhet og det å ha blitt utsatt for overgrep.
Et av de viktigste tiltakene for å forebygge seksuelle overgrep er å få seksuell helse inn på timeplanen. Ikke bare litt sporadisk undervisning med flau smak i munnen, men systematisk og gjentagende undervisning.
I dag er ventetiden på større skader på skjede/endetarm etter fødsel mer enn ett år. Det sier seg selv at slike skader ikke bare invalidiserer de nybakte mødrene, det gjør også at det tar mye lengre tid for dem å komme tilbake i jobb. Dette burde det være enkelt å gjøre noe med. Slike lidelser må prioriteres i køen eller fikses i den private delen av helsevesenet på det offentliges regning.
Så var det kvinnene i sin beste alder, de som treffes av mange steiner i hodet på én og samme tid. Her er det stor lekkasje, og den vil øke hvis vi ikke gjør noe. Hvis vi starter med overgangsalderen så har vi svært lite forskning på sammenhengen mellom overgangsalder og sykefravær, men en britisk undersøkelse viste at 44 prosent av kvinnene opplevde at deres arbeidsevne ble negativt påvirket av overgangsplager, og 26 prosent hadde høyere sykefravær.
Innovatører: Tenk som en kunstner
Det handler om evnen til å fornye seg over tid
Dette er også alderen da muskel- og skjelettplager for alvor slår inn, og 30 prosent av kvinner har langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. I sykefraværsstatistikken utgjør muskel- og skjelettlidelser 25–30 prosent av sykefraværstilfellene.
Som om ikke dette var nok er også dette alderen hvor kvinner har den største pårørendebelastningen. Med 68-generasjonens inntog og mål om at eldre skal bo lengst mulig hjemme, må vi regne med at flere kvinner blir sykmeldt og helt eller delvis forsvinner ut av arbeidslivet.
Mange av de typiske kvinnelidelsene er det mulig å gjøre noe med. Det gjelder lidelser som urinlekkasje og livmorfremfall, som rammer henholdsvis 30 og 50 prosent av kvinnene.
Kvinner står også for 70 prosent av benbruddene, og mange av disse kan også forebygges gjennom medisiner for benskjørhet.
Innovasjonsmuskelen trenger trening
Et av de viktigste tiltakene i Kvinnehelseutvalgets rapport er å sette ned en arbeidsgruppe på tvers av departementene for å se nærmere på forholdet mellom kvinnehelse og arbeidshelse. Det skulle være unødvendig å si at haster å komme i gang med arbeidet for å tette den store lekkasjen av arbeidskraft.
Innlegget var først publisert i DN 26. juni 2023.