Med økende priser på både mat, strøm og lån er det mange som kunne ønske seg en lønnsøkning. Men har du en leder med handelshøyskolebakgrunn, kan det være du må se langt etter en utstrakt hånd.
Daron Acemoglu, kanskje den neste til å motta Nobels pris i økonomi, utga tidligere i år en rapport sammen med Alex He og Daniel le Maire. Rapporten dokumenterer en årsakssammenheng mellom ansattes lønn og lederens utdannelsesbakgrunn.
Forfatterne viser at dersom en bedrift ansetter en leder med handelshøyskoleutdannelse fører det innen få år til en reduksjon i ansattes lønninger sammenlignet med tilsvarende bedrifter med en leder uten slik utdannelse.
Studien har tidligere vært omtalt i E24 med fokus på mastergrader, men effekten gjelder også for dem med andre grader fra en handelshøyskole, enten de har en bachelor eller en doktorgrad.
Det er altså tale om en handelshøyskoleeffekt.
Det viser seg at ledere med en «business»-utdannelse gir gevinsten av økt etterspørsel til eierne, mens øvrige ledere deler noe av oppgangen med de ansatte i form av økte lønninger.
Studien finner ingen forskjeller i produktivitet, salgsvolum, investeringer eller antall ansatte. Lederne med en «business»-utdannelse ser altså ut til kun å bidra med å øke lønnsomhet ved redusere ansattes lønn.
Man tenker kanskje at dette bare gjelder USA, men rapporten er basert på data fra både USA og Danmark. Forfatterne utfører mange tester for å forstå årsakssammenhengen. Blant annet om forskjellen skyldes en tilbøyelighet lederne hadde før de valgte utdannelse eller om den er tillært i studiet. Konklusjonen er at den er tillært.
Studien finner imidlertid én lønn som utvikler seg mer positivt i bedrifter som ledes av en med handelshøyskoleutdannelse – lederlønnen. Du så kanskje den komme?
Den høyere kompensasjonen synes å skyldes evnen til å nettopp skaffe eierne mer av lønnsomheten. Trolig er dette også en av årsakene til at «business»-ledere er attraktive for eiere. Andelen ansatte som ledes av en handelshøyskoleutdannet i USA har økt fra 26 prosent i 1980 til 43 prosent i 2020. Andelen er mindre i Danmark, men også i positiv utvikling.
For oss som underviser på handelshøyskoler, kan dette likevel være dårlig nytt. Særlig med en eksistenserklæring som NHHs: «Sammen for bærekraftig verdiskaping.» Vi ville jo svært gjerne sett at vårt bidrag til kommende bedriftsledere var økt evne til verdiskaping – som også tilfaller flere enn lederen og kapitaleierne. NHH har over mange år økt omfanget av både etikk og bærekraft, en utvikling vi deler med mange andre handelshøyskoler.
Om vi nå har lykkes i å skape mer etiske ledere, kan vi implisitt ha redusert det konkurransefortrinnet våre kandidater hadde i eiernes øyner.
Men hva er vel etikk hvis det ikke koster noe?
Ofte kan etikk også være lønnsomt. En studie publisert i det anerkjente tidsskriftet, Management Science, viser at selskaper som allerede i 1993 forpliktet seg til høye arbeidsmessige- og forretningsetiske standarder (før bærekraft kom på mote) ga gjennomgående bedre avkastning i aksjemarkedet i periode på 20 år sammenlignet med selskaper som utelukkende fokuserte på å maksimere profitt.
Man kan dermed tenke på etisk kompetanse som en strategisk ressurs hos bedrifter. Og som med alle strategiske ressurser, må etisk refleksjon og handling prioriteres og kultiveres for å utnyttes effektivt. Man kappes om å gjøre det gode. Er etikk i tillegg lønnsomt, vil nok eierne fortsatt foretrekke ledere fra handelshøyskoler. Skjønt, hvor er skjønnheten i lønnsom etikk?
Koster derimot etikken, får vi håpe morgendagens ledere og eierne anser etikk og bærekraft som et mål i seg selv.
Kronikken var først publisert i DN 27. desember 2022.