Et av de viktigste sosiale bærekraftsmålene er anstendig arbeid for alle. Det krever nytenking, skriver Sveinung Jørgensen og Lars Jacob T. Pedersen i TU.
En analyse fra NAV viser at 659 000 personer mellom 20 og 66 år verken var i jobb eller utdanning ved utgangen av 2022. Det er skremmende høyt i et samfunn hvor vi lever lenger og det fødes færre. Resultatet er at vi mangler hender og hoder til å levere verdiskaping og velferdstjenester for en stadig aldrende befolkning.
Bak disse store tallene gjemmer det seg enkeltindivider som opplever utenforskap. Her er det altfor mange som ufrivillig står utenfor arbeidslivet, enten på grunn av utfordringer med fysisk eller psykisk helse, som følge av ulike typer annerledeshet eller fordi de ikke mestrer språket eller andre krav til arbeidsoppgavene som skal utføres.
I så måte er manglende mangfold og inkludering både et problem for samfunnet totalt sett og menneskene det gjelder. Det er derfor essensielt for folk, verdiskaping og innovasjon at vi lykkes med å inkludere så mange som mulig av de som står utenfor.
Men la oss ikke lure oss selv til å tro at det er en enkel sak å få til. I en nylig episode av podcastserien vår “Bærekraftseventyr”, snakket vi med Arman Vestad, gründeren bak Finansiell Helse og tidligere gjeldsrådgiver i NAV. Da NAV ansatte ham, hadde han et langt rulleblad, flere fengselsstraffer og to milioner i personlig gjeld.
Likevel så NAV-lederne ressursene i ham og valgte å satse på ham, men som Arman selv sier om utfordringen med å inkludere flere som har falt ut på skråplanet inn igjen i arbeidslivet: “Det er jo ikke bare for bedriftsledere å stille seg utenfor fengselsmurene og plukke med seg de som kommer ut”.
For det kan selvsagt være krevende å inkludere de som står utenfor arbeidslivet, når de egenskapene som holder dem utenfor kan påvirke evnen deres til å utføre arbeidet. Det er jo i utgangspunktet lettere å ansette en resepsjonist som ikke er blind enn en som er det, det er enklere å ansette en gjeldsrådgiver som ikke har en kriminell CV, og det er lettere å ansette en kundebehandler som snakker flytende norsk enn en som er i ferd med å lære seg språket.
Men som Arman påpeker, handler mangfold og inkludering i stor grad om å gjenkjenne ressursene og egenskapene til de som har falt utenfor, og omsette dem til arbeidssituasjonen de skal prestere i. For den ekskriminelle var lojal, han var god på å “holde kjeft” i en setting hvor taushetsplikt er sentralt, og ikke minst - han hadde en unik, erfaringsbasert evne til empati med de klientene han skulle møte som hadde utfordringer med gjeld.
Problemet med utenforskap er stort selv i Norge, men globalt er skalaen enorm. I årene før coronaen samarbeidet vi med den sosiale entreprenøren Gastromotiva i Rio de Janeiro. Vi snublet over dem på en reise gjennom Brasil, og ble inspirert av de omfattende sirkulærøkonomiske ambisjonene de hadde både for samfunn og miljø.
For Gastromotiva sin visjon er å opprettholde verdien i de knappe ressursene vi har - både menneskelige ressurser og naturressurser. Derfor har de bygget en nydelig restaurant med storkjøkken, hvor gateungdom som har falt ut på skråplanet hentes inn for å få kokkeopplæring av toppkokker fra Rios beste restauranter. Ingrediensene er varer som er i ferd med å gå ut på dato i byens matbutikker og restauranter, og hver dag lages det treretters middager som deles ut gratis til fattige mennesker i favelaen.
På denne måten lykkes Gastromotiva med et bærekrafts-kinderegg. De hindrer matsvinn, de setter mat på bordet til fattige, og de reduserer utenforskap for noen av de mest vanskeligstilte unge menneskene i byen. Og på denne måten for hotellene og restaurantene som er med i alliansen nyutdannede unge arbeidstakere som har lært å lage mat av de flinkeste kokkene i byen.
Grunnen til at dette selskapet inspirerte oss slik - ja, faktisk så mye at vi sendte NHH-studenter på internship hos Gastromotiva i årevis - er fordi dette er en fortelling om en forretningsmodell basert på å redusere utenforskap og lykkes med inkludering. Og noen vil vel med rette tenke at de gjør det under enda mer krevende forhold enn vi har her hjemme.
For joda, Gastromotiva hjelper de som faller utenfor. Men i samme slengen får de med seg de største hotell-, restaurant og varehandelkjedene i Brasil på et spleiselag som holder forretningsmodellen deres i gang. Og de tiltrekker sågar rike onkler som Santander og Carrefour til å være med å finansiere gildet.
Gastromotiva er ikke et tre som vokser inn i himmelen, og det er ikke slik at enhver bedrift som velger å iverksette en mangfoldsstrategi kan forvente at det umiddelbart skal føre til klingende mynt i kassen. Men som våre forskerkolleger Alex Edmans, Caroline Flammer og Simon Glossner påpeker i en banebrytende studie av effekten av bedrifters mangfoldsarbeid, kan det gjøre bedriftene mer innovative. I forskernes ord: “Nye ideer, og dermed høye finansielle prestasjoner, stammer fra kognitivt heller enn rent demografisk mangfold”.
Med andre ord, når det er gjort riktig kan mangfolds- og inkluderingsarbeid skape bedre bedrifter, i den forstand at de får rikere perspektiver, de speiler samfunnet de er en del av bedre, og de kan dermed bli enda flinkere til å levere produkter og tjenester til det samfunnet som treffer målgruppen.
Dermed er mangfoldsarbeid trolig en av disse bærekraftssatsingene som det er litt vanskeligere å finne igjen på bunnlinjen - i alle fall direkte og på kort sikt. For kutter en logistikkoperatør i drivstofforbruket sitt, så er det bra både for miljøet og for bunnlinjen - allerede på kort sikt. Men at bedriftene går sammen om dugnaden det er å inkludere de 659 000 menneskene som står utenfor arbeidslivet i Norge - ja, det vil antageligvis skape et bedre samfunn. For mange av bedriftene vil det nok også gjøre dem bedre - i vid forstand, og etter hvert kanskje også i finansiell forstand.
Men er det lett å stå foran en ledergruppe, eller et styre, å argumentere for “the business case for diversity”? Nei, det er nok ikke det. Men om man snur på det. Hva er “the business case” for en forvitring av den sosiale kontrakten. Av økt ulikhet og forvitring av det sosiale limet i samfunnet?
Verdien av de sosiale ressursene som næringslivet støtter seg til er antageligvis enklest å se når de er borte. Det er trolig et scenario vi ikke ønsker å oppleve. Så da er mangfolds- og inkluderingsarbeid kanskje en investering det er verdt å satse på tross alt.
Innlegget var først publisert 1.desember 2023 i Teknisk Ukeblad.