Innovatører: Tenk som en kunstner
Vil du ha radikale nye ideer, må du gi innovatørene friere hender. La dem gjerne starte med å stjele rått fra andre.
Kjønnsblinde helseinnovasjoner
Innovasjoner kan fremme kvinnehelse hvis de tar hensyn til de systematiske og store forskjellene mellom kjønnene. Gjør de ikke det, vil kvinnehelse fortsatt bli satt i annen rekke.
Vil helseinnovasjoner fremme kvinnehelse? Eller vil nye innovasjoner forsterke kjønnsblindheten som har preget norsk helseforskning?
Kvinnehelseutvalgets rapport gir ikke noe entydig svar på det. Men økt bevissthet om kjønn vil kunne hindre feildiagnostisering og nedprioritering av kvinnehelse.
La meg begynne med kunstig intelligens. Kunstig intelligens gir fantastiske muligheter til presist å diagnostisere ulike sykdomstilstander, men er helt avhengig av store mengder data for å utvikle gode diagnostiseringsverktøy. Blir utvalgene for små eller dataene inndeles i for mange undergrupper, vil de raskt miste sin prediksjonskraft. Store utvalg som er mest mulig enhetlig, er å foretrekke.
Grunnforskning foretrekker hannmus istedenfor hunnmus. Ganske enkelt fordi hunnmus er mer hormonelle og dermed kan skape forstyrrelser i datamaterialet.
Vi bør derfor ikke bli overrasket hvis diagnostiseringen av kvinner blir mindre presis dersom utvalget den kunstige intelligensen baseres på er menn eller en overrepresentasjon av menn.
Meyer lagt fram Kvinnehelseutvalgets utredning
NHH-professor og utvalgsleder Christine B. Meyer har lagt fram en ny NOU om kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. NOU-en finner du her!
Skjevheter i utvalget kan bli enda mer alvorlige og lede til feildiagnostisering for sykdomstilstander som arter seg ulikt for kvinner og menn, som for eksempel hjerte- og karsykdommer og hjerneslag. Kvinner får hjerte- og karsykdommer i gjennomsnitt ti år senere enn menn. Kvinner har ofte andre symptomer enn brystsmerter og stikk som stråler ut i venstre arm. I tillegg har kvinner med hjertesykdommer også ofte andre sykdommer som gjør det vanskeligere å diagnostisere.
Det er nå mulig å bruke maskinlæringsteknikker til å utvikle modeller som predikerer risiko for hjerteinfarkt. Men studier viser at de fremdeles er dårligere tilpasset kvinner enn menn.
Et annet område der det har vært en rivende teknologisk utvikling, er digitalisering av helseopplysninger. Denne digitaliseringen legger til rette for at helseopplysninger kan lagres og utveksles mellom pasienter og helsepersonell på en sikker måte. Men det er fortsatt noen områder som henger igjen.
Gravide kvinner må fortsatt gå rundt med et gammeldags helsekort i papir som de bærer med seg overalt om det er besøk til legen eller til svangerskapskontroll. Ikke bare gir dette dobbeltarbeid hos helsepersonell, det er også mange som glemmer helsekortet når de skal til kontroll. Det kan gi alvorlige følger dersom viktig helseplager hos den gravide overses.
Det handler om evnen til å fornye seg over tid
De hadde neppe klart å skrive utfyllende om endring og innovasjon for ti år siden. Nå er tiden overmoden for boken «Innovasjonskapasitet».
Digitalisering av helsedata og -opplysninger er også viktig for å gi befolkningen best mulig informasjon. I disse tider med mye upålitelig og falsk informasjon på sosiale medier og andre kanaler er det viktig med troverdig offentlig informasjon. Men den offentlige informasjonen tar i liten grad hensyn til kjønn.
Det anbefales for eksempel fortsatt lik dosering av medisiner for kvinner og menn, til tross for at vi har informasjon om at kvinner i snitt trenger mye mindre doser for å få samme effekt som menn av medisiner.
Det er mye positivt som skjer innenfor utvikling av velferdsteknologi. Mange ulike innovasjoner, som elektroniske nøkler, digital medisindosering og infrarød teknologi som oppdager bevegelse på natten, kommer begge kjønn til gode. Kjønnsdimensjonen er derfor ikke like opplagt, men den kommer til syne i tildeling av hjelpemidler.
Innovasjonsmuskelen trenger trening
Slik talentfulle idrettsutøvere må trene for å vinne konkurranser, må også organisasjoner hele tiden trene for å bli bedre på å innovere, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Likestillingssenteret gjorde i 2017 en analyse av 440.000 utlånte og personlige hjelpemidler og fant store kjønnsforskjeller særlig for personer over 60 år. Mens menn fikk motoriserte og elektroniske hjelpemidler som skulle hjelpe dem å komme ut og komme seg i form, ble kvinner tildelt hjelpemidler som skulle hjelpe dem å fungere i hjemmet.
I arbeidet med Kvinnehelseutvalgets rapport så vi at hensynet til kjønn ikke er inkludert i de mest sentrale politiske styringsdokumentene for digitalisering av helsetjenesten.
Kjønn er heller ikke vektlagt i noen av de viktigste løsningene for digital samhandling og datadeling. Dette bidrar til å videreføre tilsynelatende kjønnsnøytrale beslutninger og prioriteringer innen digitalisering av helsetjenesten.
Må kvinnene ta regningen?
Vi kan fortsette å lukke øynene for konsekvensene av vår eldrepolitikk. Men det vil sette likestillingen langt tilbake og skyve kvinner fra heltid til deltid, og i verste fall helt ut av arbeidslivet.
Vil så helseinnovasjoner fremme kvinnehelse?
Tar en hensyn til de systematiske og store kjønnsforskjellene, vil svaret bli helt klart ja. Gjør vi ikke det, og ignorerer viktig kunnskap og trår i gamle kjønnsrollespor, vil kvinnehelse fortsatt bli satt i annen rekke.
Innlegget var publisert 17.april 2023 i DN.