Kjøper aksjefond med dårligst avkastning
Hvorfor kjøper folk fortsatt de aksjefondene som gir dårligst avkastning? – De vet ikke at de gjør det, svarer Ole-Andreas Elvik Næss. Bedre informasjon endrer aksjekjøp dramatisk, viser ny studie
Advarer mot støtte til eksisterende næringsliv
– Du kan si mye om høye kraftpriser, men det har utløst en aktivitet på visse områder som vi ikke har sett maken til, sier NHH-professor Lars Sørgard.
Det tok ikke lang tid fra professor Lars Sørgard sluttet som sjef for Konkurransetilsynet til Olje- og energidepartementet utnevnte ham til leder av Energikommisjonen.
NHH Alumnikonferansen 29. september 2022
Professor Lars Sørgard står på scenen på NHHs Alumnikonferansen i Oslo 29. september. Han har med seg partner i Deloitte Helene Raa Bamrud og Shreya Nagothu, rådgiver fornybar energi i Multiconsult, begge tidligere NHH-studenter.
– Vi skal ikke bare se på problemene og utfordringene, men også peke på de som griper sjansen og kan være gode rollemodeller, sier Sørgard.
Sørgard og resten av kommisjonen fikk i februar en formidabel oppgave. De skal drøfte de langsiktige problemstillingene i energimarkedet fram mot 2030 og 2050.
Dramatisk situasjon
Allerede torsdag 29. september står Sørgard på scenen på NHHs Alumnikonferanse i Oslo. Ikke for å rapportere fra Energikommisjonens møter, men for å diskutere følgende:
«Ambisiøse klimamål utløser storstilt omstilling i energisektoren: Hva betyr det for norsk næringslivs muligheter og utfordringer?»
– Energisektoren er kanskje den som rammes mest dramatisk av klimakrisen. Dette er særlig tydelig når vi ser på hva som skjer i EU, som skal fase ut kull, olje og gass. I tillegg har en del EU-land, som Sverige og Tyskland, vedtatt å fase ut kjernekraft.
Sørgard utnevnt til leder av energikommisjonen
– Jeg ser fram til å lede dette spennende og viktige arbeidet, sier NHH-professor Lars Sørgard.
Planene for omstilling var dramatiske også før 24. februar 2022, poengterer professoren ved Institutt for samfunnsøkonomi.
– Men krigen i Ukraina har gjort at omstillingen om mulig har blitt enda mer dramatisk. Det haster å gjøre seg uavhengig av russiske energitilførsler.
Økonomisk gevinst for Norge
Norge har tilsynelatende – nok en gang – hatt flaks og nyter nå godt av krise og omstilling i verden, mener professoren. Det gjelder både i energisektoren mer generelt, og i kraftsektoren mer spesielt.
– For det første har vi som nasjon fått gevinster ingen kunne forestille seg av økte priser på olje og særlig gass. Noen har kalt oss krigsprofitører, men selv før krigen brøt ut, hadde vi tjent store penger. Norge har allerede fått enorme inntekter, og dette kan vare en god stund enda.
For det andre, påpeker Sørgard, kan vi som nasjon også tjene på omstillingen i strømmarkedet når vi ser forbi denne krisen. Nå er vi negativt rammet som forbrukere av prissmitten fra Europas høye gasspriser.
– Men Europa skal over til fornybar energi, det vil si særlig sol og vind, og en del fornybar kraft er allerede kommet på plass. Det er krevende med den type såkalt uregulerbar kraft, da de mangler kraft når det ikke blåser. Europa har et stort uløst problem de nærmeste årene, da de må sikre strømforsyning i de perioder det ikke blåser.
Vi med vår vannkraft, som raskt kan skrus av og på, kan selge til Europa til en høy pris når de trenger kraft som mest og kjøpe tilbake når det blåser på kontinentet og prisen er lav, utdyper forskeren.
– Traff oss plutselig
– Vi visste at omstillingen i energisektoren var på vei, men den traff oss plutselig. Høsten 2021 opplevde vi noe ingen analytikere hadde spådd, nemlig en svært stor økning i gassprisene. En av årsakene var at Russland leverte mindre gass til Europa enn det de vanligvis gjorde.
Sørgard mener utfordringene kan bane vei for nye muligheter, men med en olje- og gassindustri som håver inn penger, kan det føre til en oppbremsing:
– Det er ikke akkurat dette som bidrar til omstilling bort fra olje og gass og over til annen næringsvirksomhet. Vi trenger ikke flere arbeidsplasser i eksisterende fossile næringer, men mer arbeidskraft i grønne næringer. Høyt kompetent arbeidskraft som nå blant annet er i olje og gass, er ettertraktet og behov for i andre nye sektorer som vokser frem.
Politisk handlekraft – til hvilken pris?
Det er svært gode nyheter fra Stortinget i disse dager. De er i ferd med å vedta at vi skal få lavere matpriser. Fantastisk for oss forbrukere. Eller er det nå det? NHH-professor Lars Sørgard spør i DN.
For gavmild skattepakke
Slik sett, mener Sørgard, har Norge med sin knapphet på kompetent arbeidskraft en ulempe i forhold til andre land, som ikke har samme gullgruve av en fossil næring og ikke har mangel på arbeidskraft.
– Arbeidskraften er den viktigste ressursen vi som nasjon har, og knapphet på den kan være en alvorlig hemsko på den humpete veien mot et grønnere samfunn. Selv Erna Solberg har nå erkjent at skattepakken til olje- og gassindustrien var for gavmild, sier Sørgard, og legger til:
– Problemet er at støtte til eksisterende næringsliv, som jo er ment å stimulere til aktivitet i den næringen, kan være et hinder for nødvendig omstilling.