Avhandling med nye funn om bensinmarkedet
Ritvana Rrukaj disputerer for PhD-graden ved NHH 26. april 2022 med avhandlingen «Essays on Energy Markets».
Politisk handlekraft – til hvilken pris?
Det er svært gode nyheter fra Stortinget i disse dager. De er i ferd med å vedta at vi skal få lavere matpriser. Fantastisk for oss forbrukere. Eller er det nå det? NHH-professor Lars Sørgard spør i DN.
Regjeringen vil sannsynligvis bli bedt om å lage en forskrift som gjør det forbudt med forskjeller i innkjøpspriser på dagligvarer som ikke er saklig begrunnet. Det betyr at dersom du som kjede ikke kan vise til at forskjeller skyldes kostnader eller motytelser, så kan du bare glemme å ha lavere innkjøpspris enn andre kjeder.
Det er ikke vanskelig å ha sympati for Stortingets ønske om å vise handlekraft. Norge har svært høye matpriser. Det er dokumentert at det er forskjeller i innkjøpspriser, der Norgesgruppen i mange tilfeller får en lavere pris enn andre kjeder. Det må det bli en slutt på, mener Stortinget, slik at alle får like lave innkjøpspriser. Og da er vi kunder vinnerne, som opplever at prisene faller i butikkene.
Men problemet er at Stortinget kan ikke bare vedta at prisene skal bli lavere. Kanskje vi burde tenke litt på hva som faktisk blir konsekvensene av en slik regulering, snarere enn bare tro og håpe det blir bra?
- For det første kan det hende at reguleringen har null effekt.
Hvis jeg som kjede ser for meg at jeg vil ende opp med lavere innkjøpspriser enn mine konkurrenter, er det viktig at jeg da inkluderer noen såkalte motytelser. Det kan være så mangt, og du skal ikke se bort fra at det blir mulig å hevde at det er slike motytelser som kan forklare at en har en lavere innkjøpspris. I så fall skjer det ingen ting med matprisene. Men prisen for samfunnet og bransjen er et nytt, byråkratisk håndhevingsregime med uante kostnader.
- For det andre kan reguleringen ha en utilsiktet effekt, for eksempel gi en boost i utviklingen i «private» merker, såkalt egne merkevarer.
Hvis du som kjede frykter reguleringen, kan du introdusere flere private merker og ha leverandører som kun forsyner din kjede. Da blir det per definisjon umulig å sammenligne innkjøpspriser, da de andre kjedene ikke har disse produktene i sine hyller.
Sørgard utnevnt til leder av energikommisjonen
– Jeg ser fram til å lede dette spennende og viktige arbeidet, sier NHH-professor Lars Sørgard.
En storstilt vekst i antallet private merker kan være dårlig nytt for oss forbrukere. Hver kjede blir mer unik, og vi som kunder blir mer lojale siden vi i større grad finner vårt favorittprodukt kun i en kjede. Kjedene fristes da til å sette prisene opp, for vi er jo lojale og de i mindre grad enn ellers mister oss som kunder.
- For det tredje kan det tenkes at reguleringen faktisk virker.
Kjedene tvinges til å ha like innkjøpspriser. Men hvorfor skal de da forhandle ned innkjøpsprisen? Hvis en kjede forhandler ned innkjøpsprisen, vil jo det bare bety at de andre kjedene får samme, lave pris. Så da vil hver kjede kanskje forhandle mindre hardt?
I så fall går innkjøpsprisene opp, ikke ned. Og det er dårlig nytt for oss kunder.
Det er på tide å minne om hva vi vet. Fra 2018 har det vært en omfattende faglig debatt i Norge om mulige virkninger av forskjeller i innkjøpspriser. Noen økonomer fremmet argumenter som talte for at regulering kunne føre til lavere priser, andre det motsatte. Departementet utnevnte en ekspertgruppe som gikk gjennom den omfattende debatten som hadde vært i Norge om dette tema, og tok stilling til de ulike argumentene.
Pandemien åpnet for en unik FOOD-studie
Hvilken effekt har grensehandelen med Sverige for omsetningen i norske dagligvarekjeder? Koronapandemien ga NHH-forskerne svar.
Ekspertgruppens konklusjon var ganske så klar: Den advarte mot et forbud, da den fryktet at det kunne føre til høyere priser for forbrukerne.
Et viktig argument var nettopp det som er nevnt ovenfor, at en regulering som griper inn i forhandlingene kan føre til at det forhandles mindre hardt for å få ned prisene.
Så selv om intensjonen er den aller beste, så er det ingen garanti for at sluttresultatet er at matprisene blir lavere. Den faglige debatten så langt tyder på det motsatte. Jeg kjenner ikke til noen fagøkonomer som støtter et forbud mot prisdiskriminering.
Da bør vi tenke oss nøye om også dersom vi innfører en lettversjon av et slikt forbud, slik flere fremstiller dette forslaget som.
Vil Stortinget ta de faglige innvendingene på alvor?
Kronikken var først publisert i DN 17. mai 2022.