VG leses av nesten halve befolkningen hver dag. Opplagstallet på cirka 300.000 eksemplarer gir da et misvisende bilde av eierskapskonsentrasjonen i mediemarkedet, skriver Tellef S. Raabe i DN.
Schibsteds Siv Juvik Tveitnes sparker hardt mot både Konkurransetilsynet og Medietilsynet i innlegg i DN fredag. Utgangspunktet for debatten er NHH og SNFs arrangement om eierskapsformer i norsk avisbransje og et innlegg onsdag i anledning konferansen fra Konkurransetilsynets direktør Tina Søreide og avdelingsdirektør Gjermund Nese.
Tveitnes er kritisk til at de globale gigantene Meta og Alphabet, samt kringkasterne NRK og TV 2, ikke nevnes som konkurrenter i avismarkedet.
Jeg mener at vi må tenke helt nytt rundt eierskapskonsentrasjon og vil her skissere en løsning.
Etter at medieeierskapsloven ble skrotet i 2016 er det Medietilsynets ansvar å sikre åpenhet rundt eierskap, og å rådgi Konkurransetilsynet. Medietilsynets årlige rapporter baserer seg på opplag, altså trykte aviser samt betalende (digitale) abonnenter.
Det tas ikke hensyn til flere viktige faktorer.
Det første problemet med å bruke opplag som målestokk for eierskapskonsentrasjon er at det overser lesertall og oppslutning i befolkningen. VG leses av nesten halvparten av befolkningen hver dag, mens opplaget (digitalt og fysisk) er på rundt 300.000.
Dagbladets opplag utgjør åtte prosent av deres daglige dekning.
Dermed har både Schibsted og Aller Media høyere markedsandeler enn det kan se ut til.
Det andre problemet er det kunstige skillet mellom opplag på et tekstprodukt og andre distribusjonsformer. De fleste mediebedrifter har vært multimediale i mange år. Nyheter, sport og underholdning distribueres som tekst, lyd, bilde, video og fysiske arrangementer.
Det er åpenbart at NRK, TV 2 og VGTV konkurrerer om oppmerksomheten til de samme brukerne.
Det tredje problemet med dagens måte å måle eierskap på, er at det i verste fall kan hindre etablering av nye nyhetsprodukt. Det er ingen tvil om at Avisa Oslo og iHarstad er viktige tilskudd til lokalavispressefloraen i Norge og at Avisa Oslo styrker konkurransesituasjonen i hovedstaden. Samtidig øker eierskapskonsentrasjonen til Amedia.
Det fjerde problemet er at både Medietilsynet og Konkurransetilsynet eksplisitt vektlegger de tre store mediehusene – Schibsted, Amedia og Polaris Media – og dermed underkjenner utfordringer med andre aktører.
De mest kuriøse og potensielt problematiske eierformene i Norge finner vi blant uavhengige aviser. Partiet Rødt er for eksempel største eier (20 prosent) av «Venstresidas dagsavis», mens Finansavisen eies av sjefredaktøren og barna hans.
Nyere forskning fra professor Helle Sjøvaag tilsier uansett at aviser som er del av store konsern har høyere grad av politisk meningsmangfold.
Det er altså mange gode grunner til å tenke helt nytt rundt eierskapskonsentrasjon.
Jeg foreslår en kalkyle basert på:
Arbeidet med å utarbeide en slik kalkyle som både forvaltningen og bransjen kan stille seg bak, bør starte snarest.
Det er god grunn til å følge med på konkurransen i det norske nyhetsmarkedet.
Innlegget var først publisert i DN 27. november 2022.