Hvordan gründere tar beslutninger og henter kapital
Jing Lan disputerer for PhD-graden ved NHH 6. september 2022 med avhandlingen «Essays on empirical corporate finance»
Er bankene så mye tryggere i dag enn i 2008?
Finansforsker Elizaveta Sizova er slett ikke sikker på om bankene er så mye bedre stilt i dag enn i 2008. Da falt de internasjonale storbankene som korthus.
De fleste har hørt om, eller husker finanskrisen i 2008. Da finansmarkedet kollapset, kreditt tørket ut, millioner av jobber gikk tapt, folk mistet inntekt og hus.
Elizaveta Sizova er finansforsker ved NHH. Hun studerer hva som bør gjøres for å styre unna nye finanskriser.
Skjuler risiko
For å unngå fremtidige finanskriser, mener Sizova at det er viktig å vite om nåværende regler er tilstrekkelige for å avsløre hvordan det faktisk står til med dagens banker.
– Du tror kanskje at alt er bedre nå enn før finanskrisen, men kanskje er det slik at vi oppfatter bankene som sikrere enn det de faktisk er? Til tross for mange reformer etter finanskrisen, kan banker fortsatt bruke triks for å skjule sin risiko, sier hun.
For å forstå risikoen forbundet med bank, må vi ifølge finansforskeren først forstå konseptet og viktigheten av bankkapital.
Dekke tap fra kunder
– Si at en bank får hundre euro fra en person, låner disse ut til en annen person, og tjener penger på forskjellen i rente. Men hva skjer om personen som låner disse hundre euroene ikke klarer å betale tilbake?
Da kan banken heller ikke betale ut til den første personen og feiler i å gjennomføre sin forpliktelse. Hva er løsningen da? Jo, banken må ha sin egen kapitalbuffer for å dekke opp mulige tap fra kunder som ikke kan betale.
Bankene ønsker imidlertid å bruke minst mulig av egen kapital for å sikre seg mot risikoen forbundet med finansiering. Samtidig finnes det både nasjonale og internasjonale regler laget for å regulere bankenes kapital i henhold til risikoen banken tar på seg.
– Du kan tenke på bankenes kapital som aksjonærenes penger, og de vil jo helst ikke bruke pengene sine til å dekke opp tap fra kunder som ikke kan betale. De vil heller bruke disse pengene til mer profittfremmende formål. Banker må derfor gjøre en avveining på om de ønsker å ha en lavere mengde kapital, med en tilhørende høyere risiko for å straffes for dette av regulatoren.
Optimal balanse
Sizova har i sin studie laget en modell for å finne den best mulige balansen mellom mengden egenkapital banken er pliktig til å ha og straffen de får for ikke å møte disse kravene. Målet er at balansen skal sikre mest mulig sannferdig rapportering fra bankenes side.
Ved å se på data fra banker over hele verden, fant hun det som kan være et stort hull i dagens system.
Fusjon mellom storbankene rammet ikke bedriftsmarkedet
Da fusjonen mellom DnB og Gjensidige Nor ble gjennomført i 2003, måtte Konkurransetilsynet inn med en rekke vilkår. Mange var bekymret seg for dyrere bedriftslån.
– Min modell viser at nåværende strafferamme er for skånsom. Ideelt sett bør det være slik at effekten av straff dominerer bankenes ønske om å ha en lavere mengde kapital. Det er ikke tilfellet i dag.
Ligger våken om natten?
Ved å vise at dagens regler ikke er effektive nok i å sørge for at banker har en optimal kapitalmengde i forhold til risikoen de tar, ønsker NHH-forskeren en endring i dagens tilnærming til bankrisiko.
– På denne måten kan vi forhåpentligvis unngå en fremtidig finanskrise.
– Er det slik at forskere ligger våkne om natten og stresser over den neste finanskrisen? Med andre ord, hvor alvorlig er dette?
Aksel Mjøs blir leder av naturrisikoutvalg
I statsråd i dag er det oppnevnt et naturrisikoutvalg, som skal utrede hvordan norsk næringsliv påvirkes av natur som forsvinner. NHH-forsker Aksel Mjøs skal lede utvalget.
– Du kan tenke at det er svært lite sannsynlig at vi får en ny finanskrise, men da finanskrisen i 2008 inntraff så var den også helt uventet. Du vil aldri kunne være fullt ut forberedt på en finanskrise, men det er viktig å ha verktøy på plass for å raskt ha mulighet til å sette i gang tiltak, og det er noe jeg håper studien min kan bidra til.
Virkelige konsekvenser
Funnene fra Sizova sin forskning blir presentert i «Banks’ Next Top Model», en artikkel som har vunnet anerkjente forskningspriser. Hun sier at denne typen forskning også er fordelaktig for undervisning, ettersom studenter lett kan trekke paralleller til det virkelige liv. Etter planen skal hun neste semester begynne å undervise for masterstudenter på NHH.
Kjøper aksjefond med dårligst avkastning
Hvorfor kjøper folk fortsatt de aksjefondene som gir dårligst avkastning? – De vet ikke at de gjør det, svarer Ole-Andreas Elvik Næss. Bedre informasjon endrer aksjekjøp dramatisk, viser ny studie
– Temaet jeg har forsket på er viktig fordi det har konsekvenser for praksis i det virkelig liv. Jeg blir inspirert av å studere politikk-relevante spørsmål med høy sosial innvirkning. Det gjør det mer motiverende å forske på.
Finansforskeren håper hun kan fortsette å forske på lignende emner, ikke bare innen bankvesenet, men også andre bransjer og institusjoner som kan oppleve samme insentivproblematikk i utformingen av reguleringer.