Fusjon mellom storbankene rammet ikke bedriftsmarkedet
Da fusjonen mellom DnB og Gjensidige Nor ble gjennomført i 2003, måtte Konkurransetilsynet inn med en rekke vilkår. Mange var bekymret seg for dyrere bedriftslån.
Fusjonen mellom DNB og Gjensidige Nor ble godkjent i 2003. Da var storbankene nummer én og tre i landet. Konkurransetilsynet godkjente fusjonen, med såkalte avhjelpende tiltak, men var bekymret. De fryktet redusert konkurranse, og følgeskader for kunder gjennom høyere priser og begrenset tilgang til lån.
Det var stor uro for at den nye banken DnB Nor ville gi dyrere lån til bedriftene.
Studert risikoen ved fusjonen
– Vi finner ikke negative effekter i bedriftsmarkedet i årene etter fusjonen. Mange hadde nok forventet høyere renter på bedriftslån eller at den nye fusjonerte banken i større grad ville gått for større, sikrere bedriftskunder. Dette skjedde ikke.
Det sier professor Øivind A. Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.
Nilsen, førsteamanuensis Steffen Juranek ved NHH og forsker i Telenor Simen Ulsaker ønsket å finne ut som skjedde etter bankfusjonen. Den vitenskapelige artikkelen Bank Consolidation, Interest Rates, and Risk: A Post-merger Analysis Based on Loan-level Data from the Corporate Sector publiseres denne høsten i Journal of Competition and Law.
De tar for seg hvordan Konkurransetilsynet behandlet fusjonsforslaget, og ikke minst; de analyserer hvilke effekter fusjonen hadde på renten på bedriftslån og den tilhørende risikoen til disse lånene.
Enormt tallmateriale
Gjennom et samarbeid med Skatteetaten, har forskere ved NHH fått tilgang til data om bankenes bedriftslån før og etter fusjonen.
Totalt observerer de 96 619 nyetablerte lån fra 47 772 forskjellige selskaper mellom 2000 og 2007.
– Som empirikere med et så stort tallmateriale, har vi mulighet til å finne ut om fusjonen førte til endringer, og i tilfelle hvilke. Når Konkurransetilsynet gjør sine avveininger, har de veldig begrenset med tid, sier Nilsen.
– Vår studie kaster lys over denne type fusjoner. Dette bidrar til verdifull kunnskap, ikke bare for videre studier, men også for konkurransemyndighetenes beslutningsgrunnlag videre, sier Juranek.
Hvilke faktorer spilte inn
– Denne fusjonen ga altså ikke dyrere bedriftslån eller ny og ugunstig sammensetning av kunder, sier Nilsen.
Spørsmålene som er interessante å diskutere, men som det ikke finnes et utvetydig eller enkelt svar på, mener forskerne, er hva som ligger bak funnene.
Var det Konkurransetilsynets krav til såkalte avhjelpende tiltak, konkurranse fra utlandet eller effektivisering som spilte størst rolle?
Den direkte årsakssammenhengen er sammensatt.
– Det vi antar, er at nye DnB Nor følte et visst press fra utlandet. De våget ikke øke rentene, fordi internasjonale banker følger med på markedet og kan kapre kunder, sier professor Nilsen.
Gjorde en svært viktig jobb
– Men at Konkurransetilsynet gjorde en svært viktig jobb med krav om avhjelpende tiltak, det er vi overbevist om spilte en vesentlig rolle.
Ett av tiltakene var at de to bankene måtte selge ut 53 bankfilialer i lokale markeder hvor både DNB og Gjensidige var til stede.
– Det er ingen tvil om at Konkurransetilsynet gjorde en viktig og svært god jobb, avslutter Steffen Juranek.
– Kan dere si noe om lærdommen fra denne storfusjonen?
– Det er klart at slike store fusjoner er fordelaktige for kapitaleierne, men går ofte på bekostning av kundene. Vi viser at det siste kanskje ikke stemmer hvis fusjonen er ledsaget av en grundig analyse av konkurransemyndighetene, sier Nilsen.